Høyskolens ernæringsforskning
* Høyskolen i Oslo og Akershus har drevet forskning på ernæringssituasjonen i flyktningleirene i Algerie siden 1999.
* Halve Vest-Saharas befolkning har bodd som flyktninger i ørkenen i Algerie siden Marokko okkuperte deler av Vest-Sahara i 1975.
* Høsten 2014 var 5 studenter i flyktningleirene for å gjennomføre ernærings- og helseundersøkelser.
* Fire av masteroppgavene ble levert i juni 2015. Den femte leveres høsten 2015.
* Høyskolens forskningsprogram skjer i samarbeid med Kirkens Nødhjelp.
* Les mer av HiOA-forskningen herNoen ganger finner man overvekt og diabetes parallelt med underernæring. Det er tilfellet i de saharawiske flyktningleirene i Algerie.

Som del av helseundersøkelsene til Høyskolen i Oslo og Akershus
i flyktningeleirene i Algerie, ble masteroppgaven 'Kroppsbildet til flyktninger i Vest-Sahara - Relatert til prevalens av overvekt og fedme, blant kvinner og menn', levert i mai 2015. Studien ble gjort av masterstudent Hanne Marit Claudius.

Blant de kvinnelige flyktningene i Vest-Sahara har det i tidligere studier blitt rapportert høye nivåer av overvekt. Det har også tidligere blitt indikert at overvekt foretrekkes blant folkegrupper i regionen. Det manglet imidlertid informasjon om hva slags kroppsideal som gjelder blant de saharawiske flyktningene og prevalensen overvekt blant saharawiske menn.

Ofte har kroppsbildet mye å si for hva slags kroppsvekt man selv ender med å ha.

For å finne denne informasjonen ble det gjennomført en tverrsnittsundersøkelse på flyktningene, der 355 deltakere; 180 kvinner og 175 menn, ble inkludert. Målinger av antropometri og langtidsblodsukker ble gjennomført, for å avdekke prevalensen av overvekt, samt risikofaktorer ved metabolsk syndrom.

Selvrapporterte risikofaktorer ble også kartlagt. Kroppsbildet ble undersøkt, ved at figurskalaen ovenfor ble anvendt. Forestilt og preferert kroppsform, samt preferert kroppsform for det motsatte kjønn ble kartlagt. Vekthistorie ble sammenlignet på tvers av deltakere tilhørende ulike kroppsmasseindeks-kategorier (KMI-kategorier), for å avdekke vektpreferanser.

Resultatene fa denne undersøkelsen indikerte høy andel overvekt blant de kvinnelige flyktningene. Målt KMI viste en andel av overvekt og fedme på 61%.

Forskjeller på tvers av kjønn ble avdekket, der kvinnene hadde høyere andel overvekt enn menn (61% og 25% henholdsvis). Samme tendens kunne de andre antropometriske målingene indikere. Hypertensjon var den hyppigste selvrapporterte parameteren for metabolsk syndrom der en andel på 8% rapporterte at de hadde tilstanden. Kroppsbildet til flyktningene var ulikt med hensyn til kjønn. Flest kvinner hadde korrekt kroppsbilde og flest menn hadde ukorrekt kroppsbilde. For flyktningene som helhet hadde majoriteten positivt kroppsbilde. Flest hadde også en egen preferanse for en overvektig kroppsform, så vel som for det motsatte kjønn. Veksthistorien varierte på tvers av KMI, der deltakere tilhørende KMI-kategoriene overvekt og fedme rapporterte flest forsøk på vektnedgang.

Den høye andelen overvekt blant kvinnene indikerer en endring i ernæringen blant flyktningene. Ernæringstransisjonen kjennetegnes blant annet av en kostholdsendring, der folk som tidligere spiste lokal mat, nå spiser mer vestlig mat. Den vestlige maten kjennetegnes blant annet av mye sukker, mettet fett og animalske matvarer. Samtidig kan en se en preferanse for en overvektig kroppsform blant flyktningene. Da kroppspreferanser og kroppsbildet er nært knyttet til kroppsvekten, er det ikke utenkelig at flyktningenes kroppsbilde kan være med på å forklare den høye andelen overvekt. Det må imidlertid tas i betraktning at målingene av kroppsbildet er forbundet med flere svakheter, selv om tendenser kan fastslås.

En kan konkludere med at de kvinnelige flyktningene hadde høy andel overvekt og fedme. Parallelt var kroppsbildet til flyktningene knyttet til et overvektig kroppsideal. Disse funnene bør legges til grunn for videre forebyggende arbeid blant flyktningene. Grunnet i helseaspektet, kan et sunt kroppsideal fremmes. Dette ved å opplyse om følgesykdommene ved overvekt og hvilke helseeffekter normalvekt kan gi.

Det har i andre sammenhenger tidligere vært slått fast at i samfunn med høy grad av underernæring og matmangel, har overvekt blitt sett på som et ideal. Graden av fedme og overvekt finner altså sted parallelt med underernæring og feilernæring.

Masteroppgaven vil publiseres på vest-sahara.no senere i år.

Illustrasjonen ovenfor er hentet fra Acevedo, P., Lopez-Ejeda, N., Alferez-Garcia, I., Martinez-Alvarez, J. R., Villarino, A., Cabanas, M. D., & Marrodan, M. D. (2014). Body mass index through self-reported data and body image perception in Spanish adults attending dietary consultation. Nutrition, 30(6), 679-684. doi: 10.1016/j.nut.2013.11.006.