Av Steffen Aamodt, leder Vest-Agder Unge Høyre og Theodor Helland, nestformann Vest-Agder FpU
Fædrelandsvennen, 10. januar 2014.

I motsetning til andre FN-styrker har styrkene i Vest-Sahara ikke mandat til å rapportere overgrepene som finner sted. En slik alvorlig mangel ved FNs operasjon i marokkanskokkuperte Vest-Sahara bør korrigeres umiddelbart. Vi håper den nye regjeringen vil gjøre det fullstendig klart at menneskerettighetsbruddene i Vest-Sahara må opphøre.

Det er bred politisk enighet i Norge om at den saharawiske befolkningen har rett til selvbestemmelse. Marokko har ikke rettmessig krav over Vest-Sahara. Rødgrønn uklarhet er intet nytt fenomen, og gjennomføringsevnen har vært spesielt lav i denne saken. Særlig etter 2006 opplevde vi en åpenbar endring i ordskifte fra daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre: «Okkupasjon» og «menneskerettighetsbrudd» ble byttet ut med «situasjonen i Vest-Sahara» og «uheldig humanitær situasjon». Endringer i omtale er bidragsytende til å legitimere okkupasjonen og de grove bruddene på menneskerettigheter. Den nye regjeringen bør være tydeligere i sin kommunikasjon.

Et av hovedmotivene for okkupasjonen er områdets verdifulle naturressurser: noe av verdens rikeste fosfat- og fiskeriforekomster. Det er også muligheter for olje og gass i farvannet. Et godt eksempel er den franske oljegiganten Total, som med marokkansk mandat leter etter olje langs Vest-Saharas kyst. Norske selskaper har også vært involvert i tilsvarende. Selskapene hevder selv at de bidrar til «positiv økonomisk utvikling i Marokko», men sannheten er noe helt annet. Ved dette bygger bedriftene opp under Marokkos okkupasjon av nabolandet. Mens okkupasjonen blir finansiert av typiske ovennevnte aktiviteter er mange saharawier forvist til et liv i flyktningleirer i Algeries ørken.

Ved systematisk overvåkning, vilkårlige fengslinger og presse- og internettsensur, tråkker okkupantene på det saharawienes grunnleggende friheter. Organisasjonsfrihet er ikke-eksisterende, og menneskerettighetsorganisasjoner er totalt forbudt. Forkjempere for egen frihet lever under konstant oppsyn av marokkansk politi og blir ofte arrestert uten grunn. I fengslene er tilstandene tilnærmet ulevelige. Celler deles av omtrent tjue personer samt deres avføring. Mat er knapt å få og tortur er langt fra uvanlig. Mange av disse menneskene er uskyldig dømt, og listen over personer som på mistenkelig vis «forsvinner» blir lenger og lenger.

Behovet for en omfattende reisning av menneskerettigheter i Vest-Sahara er akutt. Saharawiske stemmer krever sin legitime rett til selvbestemmelse, og mer enn 100 FN-resolusjoner støtter denne retten. Som fast medlem av Sikkerhetsrådet sitter Frankrike med nøkkelen til FNs aktivitet i Vest-Sahara. Frankrike setter menneskerettigheter høyt i de fleste sammenhenger, men velger her å direkte undergrave det saharawiske folks menneskerettigheter. Hvert år stanser Frankrike forslaget om at FNs operasjon bør få mandat til å la styrker observere og rapportere overgrep som finner sted.

FNs utsendinger i Vest-Sahara bør kunne etterse grunnleggende menneskerettigheter. Dette er en klar oppfordring fra Vest-Agder UH og Vest-Agder FpU til utenriksminister Børge Brende om offensivt å arbeide for et utvidet FN-mandat samt omfattende beskyttelse av menneskerettigheter i Vest-Sahara. Det er ikke rett av det internasjonale samfunnet å tie når det saharawiske folk nektes grunnleggende rett til frihet.