Brev fra Støttekomiteen 16. mai 2011

Angående Nammos salg av våpendeler til Marokko

Støttekomiteen takker for korrespondanse med ministeren i april i fjor, angående Cermaqs import av fiskeolje fra Vest-Sahara, og for departementets inngripen som ansvarlig eier i opdrettsselskapet. Som du kjenner til, stanset Cermaq sine innkjøp fra Vest-Sahara, og rettet seg etter Utenriksdeparte-mentets frarådninger mot samhandel med området. Vi skriver deg nå angående en tilsvarende sak. 

Vi viser til rapporten Rustningskappløp i Sør, utgitt av Norges Fredslag fra april 2011, og den påfølgende pressedekningen knyttet til Nammos eksport av våpenkomponenter til bruk på fartøy for den marokkanske marine. 

Støttekomiteen for Vest-Sahara ser med stor bekymring på eksporten av krigsmateriellet. 

Som ministeren kjenner til, okkuperer Marokko sitt naboland i sør, i strid med folkeretten. Mer enn 100 FN-resolusjoner krever at saharawiene skal få innfridd sin rett til selvbestemmelse, mens de marokkanske kravene på territoriet er blitt avvist av Den internasjonale domstolen i Haag. Det er av hensyn til de folkerettslige aspekter ved konflikten at UD fraråder norske engasjementer i Vest-Sahara. I forhold til engasjement i Marokko/Vest-Sahara, har norske flere norske regjeringer uttrykt at norske selskaper ikke støtter opp under de marokkanske kravene på området, eller bidrar til å sementere det marokkanske nærværet.

“Samfunnsansvar handler om bedriftens aktiviteter som går utover å oppfylle krav som er fastlagt i nasjonalt lovverk”, uttaler St.mld nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Hva som måtte utgjøre norsk våpeneksportlovgivning, utgjør i et CSR-perspektiv kun en liten del av bildet. 

Å eksportere krigsmateriell til en okkupasjonsmakt, materiell som i sin tur vil benyttes i okkuperte områder, utgjør et alvorlig brudd på grunnleggende etiske normer, og strider med Regjeringens Vest-Sahara-politikk. Dette gjelder selv om eksporten måtte skje via tredjeland. 

Erfaringen fra NHDs aktive eierskap i Cermaq i fjor, viser nettopp at samfunnsansvar handler om mer enn hva som er lov og ikke lov. Det har aldri vært i strid med norsk lovgivning å importere fiskeolje fra Vest-Sahara. Likevel er det åpenbart galt å gjøre, ettersom det støtter opp under okkupasjonen og den marokkanske bosettingspolitikken for området.

Å bistå Marokko med krigsmateriell for marinefartøy, mens Vest-Sahara forblir okkupert, og mens menneskerettssituasjonen i Vest-Sahara er kritisk, finner Støttekomiteen for Vest-Sahara å være et lite tydelig brudd på grunnleggende samfunnsansvar. 

I fjor avslo Kongsberg Seatex å eksportere et havovervåkningssystem til den marokkanske marinen, ettersom systemet kunne potensielt brukes i Vest-Sahara. 

“Vi kunne ikke si med hånden på hjertet at utstyret ikke ville kunne plasseres i Vest-Sahara, og da var konklusjonen grei. Vi bestemte oss for ikke å gå videre med planene”, uttalte Even Aas, Kongsberg Gruppens direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, til Framtiden i våre henders nyhetstjeneste Norwatch 10. mai 2010.http://www.norwatch.no/201005101429/vestsahara/direkteinvesteringer/kongsberg-avslo-marokko-oppdrag.html

Det behøver ikke være slik at Kongsberg Gruppen følger én standard for samfunnsansvar, mens Nammo følger en annen. 

Vi forutsetter at NHD griper inn overfor Nammo på samme måte som ble gjort overfor Cermaq i fjor vår. NHD må instruere Nammo om at Regjeringen forutsetter at norsk frarådningspolitikk overfor Vest-Sahara skal respekteres, uavhengig av hvorvidt eksporten kan tolkes å falle innenfor generelle norske rammer for eksportlovgivning eller ikke. 

Vi ser fram til å høre om dette er noe Regjeringen akter å gjøre. 

Med vennlig hilsen
Sigrun Espe
Støttekomiteen for Vest-Sahara 

Purringer sendt til NHD og NHDs eierskapsavdeling 23. juni 2011

Angående Nammos salg av våpendeler til Marokko

Støttekomiteen for Vest-Sahara viser til epost sendt til ministeren 16. mai 2011. Se eposten vedlagt. 

Vi kan ikke se å ha fått svar på vår henvendelse, og ser fram til å høre fra dere. 

Med vennlig hilsen 
Sigrun Espe
Nestleder, Støttekomiteen for Vest-Sahara

Svar fra NHD 30. juni 2011

Nammos salg av våpendeler til Marokko 

Jeg takker for ditt brev av 16. mai 2011 og setter pris på det engasjementet du og støttekomiteen utviser vedrørende Vest-Sahara. 

Regjeringen legger betydelig vekt på at Norge skal gjennomføre en streng eksportkontroll når det gjelder utførsel av våpen, ammunisjon og annet militært materiell. Hovedprinsippet er at det ikke gis tillatelse til eksport av slike varer til sluttbrukere i områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. 

Alle søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell undergis en meget grundig behandling basert på Utenriksdepartemntets retningslinjer av 28. januar 1992, med senere endringer. Retningslinjene er veiledende for Uteniksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militært formål. Det er ikke åpnet for eksport av forsvarsmateriell fra Norge til Marokko. Situasjonen knyttet til Vest-Sahara har vært avgjørende for en restriktiv linje. 

Når det gjelder norsk holdning til næringsvirksomhet i området. Når det gjelder informasjon om norsk holdning til næringsvirksomhet i og utenfor Vest-Sahara, er Marokko kjent med norske vurderinger. Regjeringens beslutning om aktivt å fraråde private selskapers næringsvirksomhet i Vest.Sahara blir stadig formidlet i forbindelse med kontakt mellom norske og marokkanske myndigheter om næringsvirksomhet. 

Departementet forventer at Nammo AS følger råd fra Utenriksdepartementet hva gjelder forståelsen av tilrådingen. 

Det fremgår blant annet av Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap i en global økonomi at Regjeringen har høye forventninger til hvordan statlig eide selskaper arbeider med sitt samfunnsansvar. Det forventes at selskapene skal være ledende innenfor arbeidet med samfunnsansvar på sine områder, og aktivt er med på å utvikle god forretningsskikk på de områder som er relevante for virksomheten. 

Regjeringen forventer at selskapenes arbeid med samfunnsansvar er forankret i styrene som ansvarlig for selskapet. Som på andre områder er det selskapenes styrer og ledelse som skal ivareta selskapets interesser, og som må foreta de forretningsmessige beslutningene og best mulig avveininger, også på områder knyttet til selskapets prioriteringer og arbeid med samfunnsansvar. I kontakten vi som eier har med selskapene blir statens forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar tatt opp, og regjeringens syn på samfunnsansvar understreket. 

De norske reglene for eksportkontroll av våpen er slik utformet at det tillates eksport av deler og komponenter til våpen når de ikke har en selvstendig funksjon, når det ferdige produktet ikke fremstår som norsk, og når det foreligger en samarbeidsavtale som er godkjent av norske myndigheter. Det ferdige produktet vil da kunne eksporteres etter eksportkontrollregler i det landet delene/komponentene eksporteres til. I det tilfellet støttekomiteen viser til, dreier det ferdige produkt seg om et fransk sjømissil som er gjenstand for franske eksportkontrollregler. 

Ifølge Nammo har selskapet ingen direkte eksport av ammunisjon eller komponenter fra Norge til det marokkanske forsvaret. Nammo er imidlertid underleverandør til det franske selskapet MBDA på komponenter til det franske sjømålsmissilet Exocet MM40 Block 3. Nammos andel utgjør mindre enn fem prosent av det totale produktet. 

Det er redegjort for bl.a. omfanget av utførselen av forsvarsmateriell fra Norge og Utenriksdepartementets praktisering av gjeldende regelverk i årlige stortingsmeldinger siden 1966. Det har vært bred enighet i Stortinget om Utenriksdepartementets praktisering av regelverket. 

Med hilsen
Trond Giske

Brev fra Støttekomiteen 26. september 2013

Angående samfunnsansvar i våpenbransjen

Vi viser til brev fra Støttekomiteen for Vest-Sahara til deg 16. mai 2011 og takker for ditt svar 30. juni 2011. 

Vi setter pris på dine forklaringer om viktigheten av bedrifters samfunnsansvar og din redegjørelse for den restriktive linjen for våpeneksport til Marokko som Regjeringen har lagt seg på. 

Samtidig registrerer vi at NHD, i likhet med våpenselskaper vi er i kontakt med, begrunner spørsmålet om samfunnsansvar ved norsk eksport av krigsmateriell utfra rammene som eksportregelverket fastsetter. Dette mener vi ikke er en gyldig måte å definere samfunnsansvar på, og i løpet av de siste årene har utviklingen i enda større grad gått i den retningen. 

Nammo AS tilsluttet seg UN Global Compact i januar 2012, Kongsberg Gruppen ASA gjorde det i juli 2006, mens andre selskaper, som Comrod AS, hevder å følge prinsippene, uten selv å ta del i initiativet. Gjennom sin tilslutning til Global Compacts prinsipper legges det til grunn at selskapene selv foretar vurderinger om samfunnsansvar og risiko for å ta del i menneskerettighetsovergrep. Samtidig har de nye UN Guiding Principles (2011) definert en bedrifts ansvar for å respektere menneskerettighetene til å operere med aktsomhet (due diligence) slik at man unngår å krenke andres rettigheter, og at dette ansvaret er uavhengig av statens plikt til å beskytte menneskerettighetene. 

Når våpenselskaper fortsetter med aktiviteter hvor det er en stor risiko for delaktighet i menneskerettighetsovergrep, men samtidig legitimerer det utfra forklaringer av at eksportregelverket er overholdt, mener vi det forsterker inntrykket av at våpenbransjen opererer med en annen forståelse av samfunnsansvar enn andre bransjer gjør.

Vi vil også kommentere et annet moment ved ditt svar. Forvaltningen av Statens Pensjonsfond Utland og den nylige vurderingen skrevet av OECDs kontaktpunkt i Norge om NBIM, understreker hvordan samfunnsansvar og etikk også gjelder for minoritetseiere. Samme premiss mener vi også gjelder for mindre leverandører til større uetiske engasjementer, slik tilfellet ofte er ved eksport av deler og komponenter til våpen som ferdigstilles i andre land. Derimot noterer vi oss at NHD minimerer de etiske og menneskerettslige betenkelighetene ved å vise til at de norske komponentene utgjør en mindre del av det totale uetiske engasjementet. 

Vennligst se vedlagte brev som vi sendte Nammo 16. september i år, som tar opp noen av de samme spørsmålene. Vi vil sette pris på å få din tolkning av konsekvensene av våpenbransjens tilknytning til Global Compact:

1) Er du enig med Støttekomiteen for Vest-Sahara i at et selskap som har tilsluttet seg Global Compacts prinsipper ikke utelukkende kan støtte seg på argumenter om eksportlovgiving, men på eget grunnlag må vurdere de etiske og menneskerettslige konsekvensene av sine aktiviteter? 

2) Vil NHD gjennom sin eierskapsutøvelse forsøke å forhindre eksporttilfeller hvor det er en stor risiko for at norske deler og komponenter blir brukt i våpen som anvendes for å begå menneskerettighetsovergrep?

Vi takker for øvrig for svar på vår invitasjon til seminar om våpeneksport og samfunnsansvar 3. oktober i Oslo hvor NHD sier at de ikke har anledning til å delta. 

Vi ser fram til å høre fra deg.

Med vennlig hilsen

Sara Nes
Støttekomiteen for Vest-Sahara 

(Kopi: Nammo, FSi, Comrod)

Purring sendt til NFD 19. desember 2013

Til NFD v/nærings- og fiskeriminister Monica Mæland. 

Vedlagt finner du et brev hvor Støttekomiteen for Vest-Sahara stiller spørsmål angående NHDs forståelse av samfunnsansvar i våpenindustrien. 

Brevet ble sendt til tidligere nærings- og handelslivsminister Trond Giske 26. september i år. Vi kan ikke se at ministeren fikk svart før regjeringsskiftet. Vi håper du har mulighet til å studere brevet, og komme tilbake til oss med svar på spørsmålene våre. De er like aktuelle nå som under den tidligere ministeren. 

Ser fram til å høre fra deg. 

Med vennlig hilsen
Sara Kristine Nes
Støttekomiteen for Vest-Sahara

Svar fra NFD 11. februar 2014

Angående samfunnsansvar i våpenbransjen

Jeg takker for din e-post av 19. desember 2013 vedlagt brevet av 26. september 2013 til tidligere statsråd Trond Giske, og hvor du mer om mine vurderinger av spørsmålene som reises i brevet. 

Jeg og regjeringen legger betydelig vekt på at Norge skal gjennomføre en streng kontroll i tråd med gjeldende eksortregelverk når det gjelder utførsel av åpen, ammunisjon og annet militært materiell. Et viktig prinsipp er at det ike gis tillatelse til eksport av slike varer til sluttbrukere i områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. 

I henhold til regelverket kan deler og komponenter uten en selvstendig funksjon, og hvor det ferdige produktet ikke fremstår som norsk, eksporteres når det foreligger en samarbeidsavtale som er godkjent av norske myndigheter. Det ferdige produktet vil da kunne eksporteres etter de regler og vurderinger som gjelder i det landet som produserer det ferdige produktet. 

Det er redegjort for bl.a. omfanget a vutførselen av forsvarsmateriell fra Norge og Utenriksdepartementets praktisering av gjeldende regelverk i årlige stortingsmeldinger siden 1996. Det er bred enighet i Stortinget om Utenriksdepartementets praktisering av regelverket. 

I henhold til UN Guiding Principles on Business and Human Rights har våpenbedrifter i likhet med andre et ansvar for å hindre at menneskerettighetene blir krenket som følge av det de gjør. De konkretet vurderingene av selskapenes innsats på dette området er et styreansvar. Som eier følger vi opp hvilke rutiner selskapene har etablert for å håndtere dette ansvaret og hvordan selskapene rapporterer. Dette er en viktig del av den regelmessige eierdialogen vi har med selskapene. Hvilke prosesser et selskap har etablert for å redusere risikoen for at det skal medvirke til menneskerettighetsbrudd er et viktig spørsmål i en slik oppfølging. For øvrig viser jeg til at norske myndigheter fraråder engasjement i økonomisk virksomhet i Vest-Sahara i henhold til Folkeretten. 

Knyttet til dine konkrete spørsmål kan jeg legge til at jeg forventer at bedrifter som har sluttet seg til FNs Global Compact, følger deres ti prinsipper. Videre vil jeg vise til at det er styrenes og selskapenes ansvar å vurdere konkret muligheten for at våpen der norske deler og komponenter inngår, kan bli brukt i situasjoner som innebærer menneskerettighetsovergrep. Dette krever at bedriftene har etablert gode systemer for risikovurderinger og har integrert hensynet til menneskerettigheter i sine forretningsstrategier. Som eier følger vi opp hvilke rutiner selskapene har etablert for å håndtere dette ansvaret, og hvordan selskapene rapporterer om slike forhold. 

Med hilsen

Monica Mæland