Les om Vest-Sahara i Flyktningregnskapet 2013 - eller nedenfor.

Nok et tapt år

Et nytt år har gått uten at konflikten i Afrikas siste koloni, Vest-Sahara, har kommet nærmere en løsning. De gamle problemene forårsaket av Marokkos okkupasjon i 1975, vedvarer. Tilværelsen til de 165 000 saharawiske flyktningene, som bor i fire leirer i nabolandet Algerie, er ikke blitt lettere. Feilernæringsraten er fortsatt høy.

Ifølge norske forskere har 93 prosent av flyktningbarna et mangelfullt kosthold, og sju av ti kvinner lider av anemi. Med 50 varmegrader om sommeren og under null om vinteren og begrensede dagsrasjoner av nødhjelp, blir dagliglivet vanskelig. Spania har siden kolonitiden vært en betydelig donor til de bistandsavhengige i flyktningleirene. Etter at finanskrisen slo inn over Spania, har imidlertid bistanden blitt drastisk redusert.

PÅ STEDET HVIL

Politisk fremgang er kanskje det som savnes mest av alt. Frustrasjonen blant saharawiene øker i takt med følelsen av at stormaktene som kan gjøre en forskjell, fortsatt velger å se en annen vei. Fredssamtalene mellom Marokko og frigjøringsbevegelsen Polisario ble i 2012 satt ytterligere tilbake da Marokko nektet å samarbeide med FNs spesialutsending, Christopher Ross. Til slutt måtte generalsekretær Ban Ki-moon gripe personlig inn og instruere den marokkanske kongen om å samarbeide med FN.

TORTUR

«Overveldet» var uttrykket FNs spesialutsending mot tortur brukte da han skulle skildre mengden henvendelser han fikk fra saharawier som ville snakke om tortur da han besøkte territoriet høsten 2012. Spesialutsendingen besøkte marokkanske fengsler og kunne fortelle om grov vold og trusler mot både innsatte og pårørende. Våren 2013 hadde 24 saharawier sittet i fengsel i godt over to år uten å ha blitt fremstilt for en domstol. Enkelte av dem var menneskerettighetsaktivister, og bevisene mot dem skal ha vært framskaffet under tortur.

FRANSK DOBBELTMORAL

Saharawiene fortsetter å kreve en internasjonal, permanent overvåkning av menneskerettighetene gjennom en utvidelse av mandatet til FN-operasjonen i området. Men stormakten Frankrike, som flere steder har påtatt seg rollen med å lære afrikanske stater å respektere menneskerettighetene, har i Sikkerhetsrådet nektet FN å overvåke de samme rettighetene i den okkuperte delen av Vest-Sahara.
Oljeletingen fortsetter i Vest-Sahara, til tross for at FNs jurister sier det er folkerettsstridig. Sist ut til å bli med på det marokkanske oljeletingsprogrammet, var den franske oljegiganten Total, et selskap som utgjør en av de største postene i det norske oljefondets porteføljer.
Av hensyn til folkeretten er både Norge og USA tydelige på at handelssamarbeidet med Marokko ikke gjelder Vest-Sahara, ettersom Marokko ikke har suverenitet over territoriet. Men EU vil det annerledes og inngår stadig flere dyptgående handelsavtaler med Marokko. EU bidrar dermed direkte til å undergrave fredsprosessen i territoriet.

UTÅLMODIGHETEN STIGER

Polisario har arbeidet for å holde fast ved saharawienes politiske dagsorden, som er retten til å bestemme sin egen fremtid gjennom en folkeavstemning. Over 100 FN resolusjoner krever at saharawiene skal få sin rett til selvbestemmelse innfridd.
Veien fra leirene i Algerie til det voldsherjede Nord-Mali er kort, men saharawienes eksilregjering har frem til nå klart å holde militante islamister på avstand. Polisario er imidlertid avhengig av politiske resultater for å opprettholde sin legitimitet blant flyktningene og med det holde ekstrem islamisme på avstand.