Forsker Ingrid Barikmo fra Høyskolen i Oslo og Akershus skal i dag være med å fatte en vanskelig avgjørelse. Som ernæringsekspert på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp er hun denne uken på besøk i de saharawiske flyktningeleirene i Algerie. Her har hun jobbet med mat og ernæring i snart 14 år. Barikmo opplever nå en situasjon som hun ikke har vært i: I dag skal hun være med å avgjøre store kutt i matbistanden til de mest sårbare gruppene i flyktningleirene.

Kirkens Nødhjelp forsyner alle sykehusene i området, store og små, med mat. Dette er mat både til pasienter, pårørende og ansatte. Det årlige matbudsjettet er på 1,5 millioner kroner. For de pengene kjøper de mat til ca 1000 personer daglig - noe som tilsvarer ca 4 kr/person/dag.

Fra Verdens Matvareprogram mottar flyktningene normalt hvetemel, olje, linser og ris. Kirkens Nødhjelp deler på sin side ut ferskmat som gjør det mulig å lage måltider, slik som grønnsaker (poteter, gulrøtter, løk og tomat), kjøtt, sardiner og spagetti, i tillegg til litt frukt, og margarin, syltetøy og smøreost til frokostmåltidet. I tillegg gir Kirkens Nødhjelp lunsjmat til 30 helsestasjoner.

Nå må det imidlertid kuttes. Denne helgen fikk Støttekomiteen for Vest-Sahara følgende epost inn fra Barikmo, som oppholder seg i en av flyktningleirene:

«I går kom de lokale lederne i Helsedepartementet til meg og sa at nå har prisene gått slik opp at kjøpmannen selger til oss med tap. Fra mai måned går avtalen vår ut, og da vil den ikke bli forlenget slik den er nå. På en eller annen måte må vi redusere på matmengden eller mattypen. I tillegg har myndighetene nylig lagt fram for oss ennå en institusjon som trenger bistand fra Kirkens Nødhjelp: Et senter for ugifte gravide og mødre, og de har bedt om hjelp til å få ferskmat også der. Dette siste kan vi ikke si nei til, de er de mest sårbare, men sårbare er også sykehusene og helsevesenet for øvrig.

Vi skal ha et møte på mandag hvor vi samler både kjøpmannen og de ernæringsansvarlige på sykehusene til diskusjon og vi må prøve å komme til en slags forståelse om hva vi skal kutte ned på.

I forhold til dagens nivå og innkjøp (som vi har ligget på i mange år) + senteret for enslige mødre, trenger vi ca 400.000,-NOK ekstra per år. Det blir meg som får den harde jobben på mandag med å foreslå hva eller hvordan vi kan kutte ned. Den gangen jeg foreslo hva som burde kjøpes og i hvilke mengder, var det utfra de ernæringsmessige behov de hadde, og de behovene har ikke forandret seg. Nå har de økte matvareprisene gjort at vi må kutte. Jeg ser lite fram til å fatte den avgjørelsen.»