Saken nedenfor sto på trykk i Aftenposten 1. februar 2013 - og på nett.

Vi overser Afrikas siste koloni

Historien om Vest-Sahara er en dobbel tragedie. Likevel ser verden en annen vei"

Vest-Sahara er Afrikas siste koloni. Siden 1975 har området vært under marokkansk okkupasjon. Samme år slo den internasjonale domstolen i Haag fast at hverken Marokko eller Mauritania har krav på området. Siden har mer enn 100 resolusjoner i FNs generalforsamling og sikkerhetsråd bekreftet saharawienes rett til selvbestemmelse.

Annenrangs innbyggere
Historien om Vest-Sahara er en dobbel tragedie; mens halve befolkningen lever under brutal okkupasjon i Vest-Sahara, har den andre halvdelen tilbrakt de siste fire tiår i flyktningleire i den algeriske ørken. I leirene vokser barn opp uten fremtidsutsikter. Der avhenger alt og alle av verdenssamfunnets bistand og nødhjelp. I økonomiske krisetider kuttes det i bistandsbudsjettene. Fire av ti barn er kronisk underernærte. Ambisiøse ungdommer tvinges til et liv uten fremtidsutsikter. Fra 1975–1991 var det væpnet konflikt mellom frigjøringsbevegelsen POLISARIO og Marokko. Tusenvis mistet livet. Etter krigen ble saharawiene lovet en folkeavstemning som kunne gi dem selvstendighet. Denne folkeavstemningen har aldri funnet sted.

I de okkuperte områdene er saharawiene annenrangs innbyggere i eget land. Store bosettingsstrømmer fra Marokko har gjort disse til en diskriminert minoritet. De utsettes for en systematisk assimileringspolitikk på skole og universitet. Å flagge med deres nasjonale farger er strengt forbudt. Aktivister og deres familie trues og fengsles vilkårlig for politisk aktivitet og agitasjon for et fritt Vest-Sahara.

Tiden renner ut
Norge fraråder enhver næringsaktivitet i de okkuperte områdene. Likevel finnes det fortsatt norske selskaper som profitterer på plyndringen av Vest-Sahara. Oljefondet investerer i selskaper som driver næringsvirksomhet i områdene. På sin side har EU inngått en folkerettsstridig landbruksavtale med Marokko som inkluderer import av varer fra okkuperte Vest-Sahara. En lignende fiskeriavtale er igjen på trappene. At EU-parlamentets egne jurister i 2009 konkluderte med at slike handelsavtaler er folkerettsstridige, ser ut til å falle for døve ører.

I en tid da fredsforhandlingene mellom partene mangler realitet og tiden er i ferd med å renne ut for Vest-Sahara, er det på tide med nye grep. Å anerkjenne Vest-Sahara er en politisk handling som fordrer politisk mot. Om lag 80 land har til nå anerkjent landet som selvstendig. AUF krever at Norge gjør det samme.