Med plikt til å handle

Skrevet av Kristin Berger, AUF i Østfold
Publisert i Demokraten, 5. februar 2013.

Hva skal vi gjøre når verden ser en annen vei? Vest-Sahara er Afrikas siste koloni. Siden 1975 har området vært under marokkansk okkupasjon. Samme år slo den internasjonale domstolen i Haag fast at verken Marokko eller Mauritania har krav på området.

Siden har mer enn 100 resolusjoner i FNs generalforsamling og sikkerhetsråd bekreftet saharawienes rett til selvbestemmelse.

Historien om Vest-Sahara er en dobbel tragedie; mens halve befolkningen lever under brutal okkupasjon i Vest-Sahara, har den andre halvdelen tilbrakt de siste fire tiår i flyktningleire i den algeriske ørken. I leirene vokser barn opp uten fremtidsutsikter. Der avhenger alt og alle av verdenssamfunnets bistand og nødhjelp. I økonomiske krisetider kuttes det i bistandsbudsjettene. Fire av ti barn er kronisk underernærte. Ambisiøse ungdom-mer tvinges til et liv uten fremtidsutsikter. Fra 1975-1991 var det væpnet konflikt mellom POLISARIO og Marokko. Tusenvis mistet livet i stridighetene. Etter krigen ble saharawiene lovet en folkeavstemning som kunne gi dem selvstendighet. Denne folkeavstemningen har aldri funnet sted.

I de okkuperte områdene er saharawiene annenrangs innbyggere i eget land. Store bosettingsstrømmer fra Marokko har gjort disse til en diskriminert minoritet. De utsettes for en systematisk assimileringspolitikk på skole og universitet. Å flagge med deres nasjonale farger er strengt forbudt.

Norge fraråder enhver næringsaktivitet i de okkuperte områdene. Likevel finnes det fortsatt norske selskaper som profiterer på plyndringen av Vest-Sahara. Oljefondet investerer i selskaper som driver næringsvirksomhet i områdene. På sin side har EU inngått en folkerettsstridig landbruksavtale med Marokko som inkluderer import av varer fra okkuperte Vest-Sahara. En lignende fiskeriavtale er igjen på trappene.At EU-parlamentets egne jurister i 2009 konkluderte med at slike handelsavtaler er folkerettstridige ser ut til å falle for døve ører.

I en tid da fredsforhandlingene mellom partene mangler realitet og tiden er i ferd med å renne ut for Vest-Sahara, er det på tide med nye grep. Å anerkjenneVest-Sahara er en politisk handling som fordrer politisk mot. Om lag 80 land har til nå anerkjent landet som selvstendig. AUF krever at Norge gjør det samme.