NRKs Brennpunktredaksjon skrev 20. mars 2010 at Rogalandselskapet Comrod hadde eksportert utstyr til en av Marokkos politistyrker, for "et sted mellom sivil og militær" bruk.

Siden den gang har Støttekomiteen for Vest-Sahara vært i kontakt med selskapet. 

Les vårt siste brev nedenfor, eller last det ned her. 


----------------------------------

Til Comrod AS
19. desember 2011

Angående Comrods leveranser til Marokko

A.
Støttekomiteen for Vest-Sahara viser til vår henvendelse sendt per epost til Comrod 20.mars 2010. Bakgrunnen for vår henvendelse var at Comrods visepresident under en våpenmesse høsten 2009 uttalte til NRK at en av Comrods kunder var en av Marokkos polistyrker, en institusjon som han omtalte i å være av “et sted mellom sivil og militær” natur. “Når vi selger til politiet, behøver vi ikke søke om eksportlisens for dette produktet”, uttalte Brekke, som siteres på at eksporten går via amerikanske ITT. http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.7040491 

I vårt brev til Comrod stilte vi følgende spørsmål: 

1) Hvilke politistyrker er det som har kjøpt disse antennene?
2) Er dette antenner kunden selv installerer, eller gjøres det av Comrod?
3) Driver Comrod vedlikehold av utstyret?
4) Hvor mange antenner har blitt solgt til Marokko?
5) Når ble siste leveranse gjort?
6) Planlegges flere leveranser? Hvis ja, når?
7) Er antenner også plassert i Vest-Sahara?
8) Hvis ja, hvor mange?

B. 
Etter purringer 8. april 2010 og 16. mai 2011, med de samme spørsmålene som ved de to foregående henvendelsene, ga daglig leder av Comrod 19. mai 2011 følgende korte svar:

“Som børsnotert selskap har vi strenge krav til hvordan og hva vi kommuniserer utad. Comrod kan derfor ikke svare på deres henvendelse”.

C. 
For å forstå bakgrunnen for Comrod-svaret, stilte Støttekomiteen 19. mai 2011 følgende generelle spørsmål om deres eksport og vurderinger av samfunnsansvar.

1) Har Comrod etiske retningslinjer for hva slags materiell selskapet kan eksportere, og hvor det kan eksporteres? Hvis ja, setter vi pris på å få dem oversendt. 
2) Hvordan forholder Comrod seg til norske myndigheter frarådning mot engasjementer i Vest-Sahara? 
3) Finner Comrod det etisk problematisk om selskapets eksport går til land som norsk UD normalt avviser eksportlisenser til, fordi landene enten er i krig eller pga alvorlige menneskerettighetsbrudd?
4) Dere henviser til krav til hvordan og hva dere kommuniserer utad. Henviser dere her til Oslo Børs' krav, eller egne krav? Vennligst spesifiser hvilke krav dere refererer til. 

Ingen av de fire spørsmålene omhandlet kontrakter selskapet har inngått, men var utelukkende stilt for at Støttekomiteen for Vest-Sahara skulle forstå Comrods vurderinger om sin rolle som eksportbedrift og som en samfunnsansvarlig aktør. Vårt motiv for å stille disse spørsmålene, var å få klarlagt hvorfor selskapet ikke kunne svare på spørsmål om leveransene som ble gjort til Marokko.

D. 
Da vi ikke mottok svar, gjentok Støttekomiteen samme spørsmål overfor selskapet i løpet av 2011: 

1) Epost fra Støttekomiteen til daglig leder 23. juni 2011 med de nøyaktig samme spørsmålene som 19. mai.
2) Svar fra daglig leder 23. juni om at våre spørsmål må rettes til presseansvarlig.
3) Epost fra Støttekomiteen til presseansvarlig 23. juni med de samme spørsmålene som ble stilt daglig leder 19. mai og 23. juni.
4) Epost fra Støttekomiteen til presseansvarlig 11. august med de samme spørsmålene som ble stilt daglig leder 19. mai, 23. juni, og presseansvarlig 23. juni.
5) Brev til hele Comrods styre 11.august om at selskapet unnlater å svare på henvendelser, med kopi til daglig leder og presseansvarlig. 
6) Rekommandert brev til daglig leder og presseansvarlig 20. september.

E.
Støttekomiteen viser til Comrods svar 5. oktober. Selskapet unnlater å svare på vårt spørsmål om hvilke Oslo Børs-krav eller interne krav som gjør at Comrod ikke kan kaste lys over Marokko-eksporten. 

Comrod framfører følgende generelle kommentarer:

1) Det er “vanligvis urealistisk for en mindre komponentleverandør som Comrod å forsøke å styre sluttbruken”, ettersom selskapet kun “unntaksvis” er i direkte kontakt med sluttbrukeren. 
2) Comrod respekterer norske eksportbegrensninger. Ingen av antennene er omfattet av departementets eksportkontrolliste.

Selskapet har tidligere gjort rede for at Comrod faktisk kjenner til hvilken institusjon i Marokko som er sluttbruker av produktet (jf. uttalelser gjengitt i NRK, 19. mars 2010), men at det ikke er i stand til å svare på spørsmål om salget, grunnet “strenge krav” som børsnotert selskap (epost fra Comrod 19. mai 2011). Den generelle kommentaren fra 5. oktober 2011 om at det “vanligvis” ikke kjenner til sluttbruken er irrelevant i lys av de spørsmålene vi har stilt og gitt at Comrod opplagt besitter informasjon om salget. Vi mener NRK-artikkelen tydelig dokumenterer at Comrod kjenner godt til svarene på de spørsmålene vi har stilt om Marokko-oppdraget. Selskapet bør f.eks. kjenne godt til om ens egne ansatte har installert eller drevet vedlikehold av antenner for marokkansk politi eller militære i de okkuperte områdene av Vest-Sahara. 

Daglig leder av Comrod sier til Strandbuen 23. april 2010 at "Me har etiske retningslinjer som me følgjer så godt me berre kan". Comrods brev à 5. oktober henviser til at generelle etiske retningslinjer er å finne i selskapets årsberetning. Vi finner imidlertid ingen ting i årsberetningen som minner om etiske retningslinjer som ville lagt føringer eller begrensninger på hva slags materiell selskapet kan eksportere, eller hvortil det kan eksporteres, slik vi etterspurte. 

Vi finner ingen dokumenter eller artikler på deres nettsider som problematiserer de etiske aspektene ved at deres varer kan brukes til undertrykkelse eller bidra til konflikt eller overgrep i de landene der produktene havner. Det er ingen referanser til hva slags kontroll dere gjør for å hindre at varene kommer på feil sted, ingen etiske betraktninger rundt reeksport av materiell til diktaturer, krigførende land, eller andre steder hvor norske myndigheter avslår lisenser eller fraråder handel, ingen føringer for at materiell bør kunne avvises på grunn av kjennskap om sluttbruken, ingen definisjon av hva slags land dere ikke ønsker å eksportere til osv. Så lenge deres selskap tilsynelatende ikke har etablert rutiner for hvordan man skal hindre at deres utstyr brukes for å begå overgrep, vil vi fraråde dere å gjøre henvisning til at man har tilsluttet seg prinsippene for FNs Global Compact-initiativ, som nå har svært strenge krav til respekt for menneskerettighetene. 

Deres årsrapport påpeker for øvrig at “The group has adopted the Ten Principles of United Nations Global Compact”, noe som for uinnvidde lesere kan gi et uheldig inntrykk av at selskapet deres faktisk har tilsluttet seg FN-intiativet. 

Comrods brev à 5. oktober erkjenner at man "etisk vil finne det uheldig å oppdage at våre antenner er anvendt i operasjoner vi gjerne ikke ser som ønskelig. Til slutt blir likevel dette et dilemma en må leve med når en først driver næring i global skala". Til Strandbuen 23. april 2010 påpeker selskapet at dets kunder ikke svarer på henvendelser om sluttbruk. Støttekomiteen for Vest-Sahara mener det nettopp er spørsmål om kontroll, og krav til kunder på det globale markedet, som ville kunne vært løst med presise retningslinjer.

I lys av de alvorlige overgrep som marokkanske myndigheter og politi begår overfor det saharawiske folk, og tatt i betraktning den fortsatte og folkerettsstridige marokkanske okkupasjonen av Vest-Sahara, ser vi som sagt med stor bekymring på leveranser av den typen som Comrod har solgt til ITT for installasjon i Marokko.

Vi vil på bakgrunn av de ufullstendige oppklaringene 5. oktober 2011 på ny be om svar på spørsmålene som vi stilte 20. mars 2010. 

Vi tillater oss å publisere denne henvendelsen til Comrod på våre nettsider www.vest-sahara.no. Henvendelsen er sendt per epost og brev, 19. desember 2011.

Vi ser fram til å høre fra dere, 

Med vennlig hilsen

Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara