Les Vest-Sahara-kapittelet i den årlige publikasjonen fra Flyktninghjelpen om verdens flyktninger.
Se hele publikasjonen hos
Flyktninghjelpen.
Dette skriver Flyktningregnskapet om situasjonen for saharawiene:
Okkupasjonen fortsetterDa FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, besøkte flyktningleirene for saharawiske flyktninger i Algerie i september 2009, uttalte han at høykommissæren ikke kunne løse saharawienes politiske problemer. - Eksil er som en lungebetennelse, man trenger antibiotika for å kurere det. I dette tilfellet er den rette antibiotika å finne en politisk løsning. Jeg kan ikke tilby det. Jeg har bare aspirin som kan døyve noe av smerten, uttalte han.
Besøksordning. Det var andre gang FNs høykommissær for flyktninger besøkte flyktningene fra Vest-Sahara i løpet av deres 35 år i eksil. Høykommissærens besøk omfattet også Marokko og Algerie. Et viktig resultat som ble oppnådd, var å styrke programmet for økt kontakt mellom saharawiene i leirene og i de okkuperte områdene. Dette inkluderer både familiebesøk og telefonkontakt. 9000 saharawier har på denne måten fått besøke familiemedlemmer de har vært avskåret fra.
Udekkede behov. Guterres understreket også sterkt behovet for å rette oppmerksomheten mot flyktningenes humanitære behov og de ekstreme forholdene de lever under. FN deler ut mat til 125 000 av de mest sårbare flyktningene. I følge Polisario, saharawienes egen organisasjon, befinner det seg 165 000 flyktninger i leirene. Frivillige organisasjoner peker på manglende forutsigbarhet i forhold til leveranser av mat og medisiner, som de største utfordringene.
Trakassering. Menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte områdene er fortsatt svært vanskelig. Den kjente saharawiske menneskerettighetsaktivisten, Aminatou Haidar, fikk sitt pass beslaglagt av marokkanske myndigheter, og ble sendt til Lanzarote i Spania da hun var på vei hjem til El Aaiún 13. november i 2009. Hun kom fra USA der hun hadde mottatt menneskerettighetsprisen Civil Courage Prize. Først etter internasjonale reaksjoner og 32 dagers sultestreik, fikk Haidar reise hjem.
Oljefondet. Norwatch, nyhetstjenesten til Fremtiden i våre hender, påviste i oktober 2009 at Statens Pensjonsfond Utland har investert 2,44 milliarder kroner i selskaper som importerte fosfat fra okkupert Vest-Sahara til en verdi av over 4,5 milliarder kroner. Disse selskapene kjøper inn fosfatlaster fra et marokkansk statsselskap i okkupert Vest-Sahara. Opplysningene vekket sterke reaksjoner, siden Marokkos okkupasjon av og krav på Vest-Sahara ikke er anerkjent av et eneste land i hele verden. Her er folkeretten krystallklar. Handel med naturressurser fra okkuperte områder, i strid med den opprinnelige befolkningens ønsker og uten at inntektene gagner dem, er forbudt.
Vestlige lands dobbeltspill. De saharawiske flyktningene kom til Tindouf-området i Algerie i 1975 og 1976, etter at den marokkanske hæren rykket inn og okkuperte den tidligere spanske kolonien. FN har definert Vest-Sahara som et avkoloniseringsspørsmål, og Den internasjonale domstolen i Haag forkastet i 1975 Marokkos påståtte historiske krav på Vest-Sahara. Den afrikanske union (AU) har anerkjent Vest-Sahara og deres rett til selv å bestemme sin egen fremtid. Både USA, Frankrike og Spania har fram til nå enten vært likegyldige eller motarbeidet saharawienes legitime rettigheter. I Norge har flere og flere tatt til orde for et sterkere norsk engasjement for å løfte Vest-Sahara høyere opp på den internasjonale dagsorden. Det er svært problematisk både etisk, politisk og juridisk at også norske aktører fra næringslivet allierer seg med marokkanske myndigheter for å gjøre investeringer i de okkuperte områdene.