Fetim Salam Hamdi er firebarnsmor og førskolelærer i de saharawiske flyktningleirene i Algerie. Tirsdag gikk hun til sak mot den Oslo-baserte Kortfilmfestivalen. En australsk film som festivalen viser i morgen, påstår at Fetim er kidnappet av sin fostermor, og hevder at hun har levd de siste 30 årene som slave. Alle intervjuene som filmen hevder dokumenterer skjebnen til kvinnen, er presentert med fabrikkerte undertekster. Bevis for de manipulerende undertekstene ble lagt fram for retten av Fetims advokat i dag.

Rettssaken mot Kortfilmfestivalen var en hasteprosess som ble gjort unna på 3 timer fredag morgen. Dette var eneste mulighet for å kunne få stanset filmen innen visningen lørdag. Det var ikke tid til å vise filmen i retten, eller til å kalle inn flere enn to vitner. På denne tiden måtte Fetims advokat argumentere for både hvordan filmens omtale av Fetim var løgn, og for hvordan Fetim har tatt skade av å bli fremsatt feil i filmen. Støttekomiteen for Vest-Sahara ble gjort oppmerksom på filmvisningen bare seks dager før den fant sted.

– Det er klart jeg er skuffet, sier Fetim på telefon fra flyktningleirene Algerie. Filmen har fulgt henne som en mare siden de australske journalistene intervjuet henne i flyktningleirene i 2007.

Vurderte ikke krenkelse
For at filmen skulle trekkes, måtte to forhold ha blitt oppfylt. For det første at lørdagens visning ville bli ærekrenkende for Fetim. For det andre at krenkelsen er så alvorlig at det kan forsvare å midlertidig stanse filmen dagen før den vises.

Det første punktet, om at Fetim blir krenket av filmen, uttalte dommeren at retten ikke ville vurdere. Når det gjelder det andre forholdet, har retten funnet det lite sannsynlig at den ene visningen i Grimstad vil utgjøre noe særlig forskjell for henne. Dommeren mener det er lite sannsynlig at problemene som Fetim har fått av produksjonen vil forsvinne eller forverres hvis visningen stanses.

”Den omstendighet at en skade eller ulempe allerede er inntruffet, er ikke til hinder for å få en midlertidig forføyning. Det må imidlertid kreves at forføyningen er nødvendig for å hindre ytterligere vesentlig skade eller ulempe for saksøker”, skrev dommer Hilde Kollbær Strømme i sin konklusjon.

Blant annet mener dommeren at skaden ikke kan være tilstrekkelig alvorlig for henne ettersom antall tilhørere i Grimstad er begrenset: det er plass til hundre mennesker i kinolokalet i morgen. Terskelen i det norske lovverket er veldig høy for at midlertidige forføyninger kan taes ut, påpeker dommeren.

Dette punktet framsatte også forsvareren:

”Filmen gir uttrykk for filmskaperens subjektive oppfatning av situasjonen da filmen ble laget. Selv om filmen kan være en belastning for saksøker, er ikke dette nok til å stanse visningen”, uttalte Kortfilmfestivalens advokat, Bente Holmvang. Hun poengterte at det ville vært mer naturlig å saksøke regissørene enn filmfestivalen.

”Saksøker har fått støtte i sin kritikk av filmen fra flere hold i det internasjonale samfunnet, og disse har i klare ordelag tatt avstand fra filmen. Kritikken går blant annet ut på at filmen inneholder svært mange feil og misvisende fremstillinger, og at saksøker er blitt utnyttet når det fremstilles som om hun har vært en slave. Det må kunne legges til grunn at denne kritikken har nådd frem til de som bor i flyktningleirene”, uttalte dommeren.

Vantro
”Man ikke kan krenke en sårbar person fra et annet kontinent bare fordi filmen er interessant eller spennende for publikum. Det er overveldende bevis for at hun er grovt misbrukt i filmen, gjennom systematiske feiloversettelser og uredelig journalistikk. Kortfilmfestivalen ble holdt for narr da de aksepterte denne filmen i utgangspunktet”, sier regissør Jon Jerstad, som er tidligere leder av Norske Filmregissører og Norsk filmutvikling, og en av de ledende dokumentarfilm-regissørene i Norge.

”Når man studerer hva som faktisk sies på det lokale språket i intervjuene, er det tydelig at Fetim framstilles på en grovt feilaktig måte. Det finnes ikke et plukk av belegg i lydsporet eller i filmmaterialet for at hun er slave. Aldri tidligere har jeg sett slik manipulering av et filmmateriale”, sier Jerstad, som selv har vært i flyktningleirene to ganger, og som har gjennomgått filmens egentlige innhold med en tolk, scene for scene.

Påstanden om Fetims slaveliv portretteres gjennom ni nøkkelscener i filmen. I bare to scener gir filmen inntrykk av at Fetim beordres til arbeid. Men i begge tilfellene er det løyet i undertekstene. Tilsynelatende bevisste feiloversettelser er plantet i de øvrige scenene. Ingen elementer i filmen underbygger filmmakerens påstand om at Fetim ble stjålet som barn - eller ’Stolen’. Alle Fetims familiemedlemmer har uttalt til kameraet at Fetim aldri har blitt kidnappet, men alle disse intervjuene ble oversatt feil. I ett tilfelle kaller den biologiske moren kidnappings-påstandene for en løgn. Det er oversatt med det stikk motsatte.

”Det er viktig å understreke at denne kjennelsen ikke tar stilling til om hun er krenket ikke. Vi ser det som overveiende sannsynlig i at vi ville fått medhold i at filmen faktisk er en krenkelse”, sier Fetims advokat Andreas Galtung.

Les om behandlingen av Fetim og løgnene i filmen her:
http://www.vest-sahara.no/?parse_news=single&cat=1&art=1522