Ny Tid
15.04.2010
Av Tonje Merete Viken
Se saken i Ny Tid her.

Okkupasjon. 9. april ble det klart at laksefôrprodusenten EWOS ikke vil fornye en kontrakt om kjøp av marokkansk fiskeolje fra GC Rieber Oils. EWOS er et datterselskap av Cermaq, der den norske staten sitter med 43,5 prosent av aksjene. GC Rieber henter en vesentlig del av sitt volum fra det marokkansk-annekterte området Vest-Sahara.

– Oppdrettsnæringen har et gigantisk etisk ansvar for det fôret som inngår i kjeden. Det som kommer fra fiskerier utenfor Vest-Sahara, er rent tyveri fra en fattig lokalbefolkning. Hele næringen sliter med et voldsomt troverdighetsproblem, sier Arild Hermstad, leder for Fremtiden i våre hender, til Ny Tid.

Styreleder for Cermaq da avtalen ble inngått i 2004, var nåværende finansminister Sigbjørn Johnsen.

Forverrer konflikten
Marokko rykket inn i Vest-Sahara etter at Spania trakk seg ut i 1975. Ifølge internasjonale bestemmelser har Vest-Sahara krav på selvstendighet gjennom folkeavstemning. Marokko ønsker imidlertid at en slik folkeavstemning ikke skal finne sted. Voldsomme væpnede konflikter mellom de to partene har skapt et omfattende flyktningproblem, og ifølge Flyktningregnskapet 2009 er over 116.000 mennesker drevet på flukt i området.

– Konflikter knyttet til forvaltningen av råvareressursene i området er i ferd med å gjøre konflikten enda vanskeligere å løse, sier Venstres påtroppende leder, Trine Skei Grande, til Ny Tid.

Bevisstløs politikk
I løpet av 2009 kjøpte EWOS 20.000 tonn fiskeolje i Marokko og Vest-Sahara. Det er olje fra 240.000 tonn fisk, og 20 prosent av all olje selskapet kjøpte. Det vil si at hver kilo laks som kommer ut av Cermaq, er det et halvt kilo fisk fra okkupert hav, ifølge Naturvernforbundet. På kundelisten til GC Rieber står også oppdrettsfirmaet SinkabergHansen, der fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen er medeier.

Framtiden i våre hender etterlyser en gjennomgang av norsk eierskapspolitikk og sanksjoner av de selskapene som bryter med statens egne retningslinjer.

– Det er ikke første gang vi ser at statlige selskaper med stor statlig eierandel ikke gidder å følge det som er statlig politikk på et område, sier Hermstad.

– Dette er et utslag av at den norske eierskapspolitikken er oppsiktsvekkende tafatt. Det kan nesten se ut som staten tror det er nok bare å vedta etiske retningslinjer, så ordner det seg av seg selv. Men det krever et aktivt engasjement fra både staten og departementene.

Tåkelegging
I 2008 slo Dagbladet opp selskapet Yaras kjøp av fosfat fra Vest-Sahara. Allerede den gang tok EWOS’ ledergruppe opp problemstillingen knyttet til leveranser fra Vest-Sahara, heter det på EWOS’ egne nettsider. Den gang konkluderte man med at det ikke var nødvendig å avvikle handelen.

«EWOS har ikke fått konkrete råd om å avvikle handelen, men har heller ikke fått tilstrekkelig godtgjort at handelen er i tråd med norske myndigheters anbefalinger. EWOS har derfor besluttet å avvikle denne handelen etter at allerede inngåtte kontrakter er utløpt i løpet av inneværende kvartal,» heter det på EWOS sine nettsider.

Nærings- og handelsdepartementet har en annen versjon av saken. Statssekretær Rikke Lind i handelsdepartementet sier til Dagbladet 10. april at det ikke har vært tvil om at kjøp av fiskeolje fra Vest-Sahara er i strid med norske retningslinjer.

– Vi har vært krystallklare fra dag én, sier Lind. Tok ikke ansvar Når EWOS nå avvikler handelen med GC Rieber, er dette en seier, men saken etterlater seg fortsatt ubesvarte spørsmål.

Naturvernforbundet etterlyser en gjennomgang av forhistorien rundt avtalen, som ble inngått mellom EWOS og Cermaq i 2004.

– Det er mange spørsmål jeg vil ha svar på, sier Naturvernforbundets fiskerirådgiver, Gunnar Album, til Ny Tid.

– Styret må ha vært klar over at dette var problematisk. Det går ikke an å ikke oppfatte det. Da er spørsmålet hva Sigbjørn Johnsen tenkte den gangen. Sto det i kontrakten hvor fisken kom fra? Hvis ikke, hvorfor ikke, når de visste at meskeparten av fiskeriet foregikk i det okkuperte området, sier Album.

Også Hermstad er kritisk til Johnsens rolle.

– Som styreleder har Sigbjørn Johnsen hatt et selvstendig ansvar for at staten skulle bruke eierskapet sitt for å fremme etikk. Det har han ikke gjort. Samtidig som Næringsdepartementet, som skal forvalte eierskapet, har hatt altfor liten kompetanse på etiske problemstillinger.

Hermstad etterlyser sanksjoner mot statlige selskaper som ignorerer retningslinjene.

– Med en så stor eierandel kan man kreve forbedringer av selskapet. Samtidig finnes det ingen lettvint vei til etikk. Her må det jobbest langsiktig, og kompetanseoppbygging er sentralt.

Etterlyser større engasjement
– Jeg synes det er litt skremmende at folk som har god politisk kunnskap opptrer som om de ikke kan noe om denne type konflikter og blir revet med i et profittjag som undergraver fredsprosessen, sier Skei Grande.

– Det å i det hele tatt inngå en sånn avtale viser grunnleggende mangel på forståelse for hvor fastlåst denne konflikten egentlig er, og hvor mange menneskerettighetsbrudd som følger i kjølvannet av den.

Skei Grande mener dette er et eksempel på at man har hatt en nærmest bevisstløs handel i norsk næringsliv med dette konfliktområdet. Hun viser til lignende problematikk i forhold til båttransportfirmaer i Agder, som også jobber i området.

– Det verste er at dette dreier seg om grunnressursene i området, sier Grande.

– Dette er en av de glemte konfliktene. Venstre har nå fremmet en interpellasjon i Stortinget med Vest-Sahara som tema. Målet er å løfte stortingets bevissthet rundt denne problematikken.

– Jeg håper dette kan være en vekker for Johnsen, så han får et større engasjement for etiske problemstillinger. Som finansminister er han ansvarlig for oljefondet, noe som innebærer en haug etiske dilemmaer, sier Hermstad i Framtiden i våre hender.

Johnsen ønsker ikke å kommentere saken og viser til Cermaq og konsernleder Geir Isaksen.

Vil granske virksomheten
GC Riber tar til etterretning at handelen med EWOS nå går mot sin slutt. 16. april gikk Rieber ut med en pressemelding der de skriver at «GC Rieber Oils er kjent med UDs og NHOs anbefalinger om virksomhet i Vest-Sahara. GC Rieber Oils vurderer at når virksomheten kommer lokalbefolkningen til gode så kan de fortsette næringsvirksomhet i området. Det er denne vanskelige vurderingen Det Norske Veritas må evaluere og gi sin uavhengige vurdering av.»

Førsteamanuensis Hans Morten Haugen ved Diakonhjemmet Høgskole er imidlertid skeptisk til om det vil være mulig å gjennomføre en uavhengig evaluering. Han mener stor grad av sensur fra marokkansk hold vil gjøre det vanskelig for Veritas å bevege seg fritt og snakke med hvem de vil om hvorvidt fiskeindustrien tjener deres interesser.

– Det finnes helt sikkert saharawier som i realiteten oppfattes som kollaboratører for Marokko, og som tjener penger på okkupasjonen, også på fisk. Det kan også være at det finnes et lite fiskemarked ett eller annet sted som ikke er eksportrettet, og der saharawier jobber. Men det er i svært lite omfang i forhold til den industrielle fiskefangsten, sier Haugen.

Hemmer selvstyre
Frigjøringsfronten Polisario, som er den eneste aktøren med legitimitet blant saharawiene selv, har et avklart syn på den omfattende ressursutvinningen av fisk og fosfat i området, og også prøveboring etter olje.

– Polisario mener at utvinningsindustrien slik den fungerer i dag, ikke fremmer saharawienes interesser. Målet for Vest-Sahara er at det skal bli en uavhengig og fri stat, sier Haugen.

– Selv om det ikke er forbudt å drive næringsvirksomhet i ikke-selvstyrte områder, må man se på om en rimelig del av næringsvirksomheten fremmer en prosess mot selvstyre, eller om det er til hinder. Marokko tjener svært mye penger på okkupasjonen, og jeg vil påstå at slik situasjonen er i Vest-Sahara i dag, er næringsvirksomheten i ferd med å hindre selvstyre.