Foto ovenfor: I fjor besøkte Sidahmed Salem Brahim (mannen til høyre), okkuperte Vest-Sahara for første gang på 17 år. Les om hans reise her.



Lytt til saharawiene

Leserinnlegg i FiskeribladetFiskaren, 19. mars 2010.

På NRK Brennpunkt onsdag ble det avslørt hvordan et fiskeoljeprodusenten GC Rieber importerer fiskeolje fra okkuperte Vest-Sahara til Kristiansund. Her forvandles oljen til Omega 3-piller. 

Istedenfor å skape inntekter for mitt hjemland, eller mat til mine landsmenn, finner fisken veien til helsekostbutikker i Norge. 

Dette er naturressurser som mitt folk kunne bygget en framtid på. Men Marokko nekter oss dette. På grunn av okkupasjonen av mitt hjemland, har jeg og flertallet av mine landsmenn måttet tilbringe våre liv i andre land. De fleste bor i flyktningleirer i ørkenen Algerie, der de har holdt til i over 30 år, avhengige av internasjonal humanitær bistand. Selv har jeg vært heldig. Jeg bor med min familie i et fredelig område i Sandnes. 

Opprinnelig er jeg fra El Aaiun – akkurat samme by hvor fiskeoljen skipes ut fra. For et halvt år siden var jeg hjemme i de okkuperte områdene for første gang på 13 år - og jeg følte meg som en fremmed. Marokkanske myndigheter har bygget nye havner, veier, boligområder, militærforlegninger. Titusener av marokkanere har flyttet inn i landet siden sist jeg var der. Nå så jeg at vi saharawier var blitt i mindretall i vårt eget land. 

Marokkanerne som slår seg ned i Vest-Sahara får seg jobb i fiskeindustrien, en industri som skaffer Marokko millioner av kroner i inntekter hvert år. Hvis ikke internasjonale selskaper hadde støttet den marokkanske okkupasjonen at Vest-Sahara, hadde Vest-Sahara vært fritt for lenge siden. Det er nettopp fordi Marokko kan tjene penger på okkupasjonen, at det saharawiske folk fortsetter å lide. 

Ifølge folkeretten, har saharawiene rett til selvbestemmelse og uavhengighet. Mer enn 100 resolusjoner i FN krever at vi skal få bestemme hva som skal skje med Vest-Sahara. Den Internasjonale Domstolen i Haag har konkludert at Marokkos krav på området er grunnløst. Men Marokko nekter oss folkeavstemningen som FN prøver å arrangere. Og i stedet selger de fisken vår til andre land, som til Norge. 

Hvem har gitt disse norske selskapene tillatelse til å ta våre naturressurser? En undersøkelse som Kirkens Nødhjelp gjorde i de saharawiske flyktningleirene i 2008, viser at 1 av 4 barn lider av feilernæring. Det er ironisk. Saharawiene eier et av verdens rikeste havområder, men okkupasjonen tvang de fleste av dem fra kysten. Derfor har den yngre generasjonen saharawier aldri har sett havet, der de sitter og tar imot norsk bistand og venter på folkeavstemningen som FN har lovet. Når norske fiskeribedrifter og rederier frakter vår fisk ut av Vest-Sahara, ber jeg at de skjenker disse flyktningene en tanke. 


Sidahmed Salem Brahim, leder, Foreningen for Saharawier i Norge