"Å ikke ta stilling kan ofte være et like sterkt signal som å ta stilling", skriver Velferdstingets arbeidsutvalg. Utvalget forsvarer boikotten av norsk selskap fra arbeidslivsdager ved Universitetet i Oslo etter Vest-Sahara-oppdrag.
"Samskipnaden er studentstyrt"
Innlegget nedenfor er skrevet av Jenny Nygaard, leder, og Ingvild Skogvold, nestleder i Velferdstingets arbeidsutvalg, Universitetet i Oslo.
Publisert i
Universitas,
2. desember 2009.
Om Velferdstingets kompetanseÅ ikke ta stilling kan ofte være et like sterkt signal som å ta stilling.
I sin kommentar i forrige ukes Universitas, «Fordømte idealister», kritiserer Anders Johansen Velferdstinget (VT) for å ha gått utover sitt kompetansefelt da de vedtok resolusjonen om Coca-Colas markedsandel i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO).
Det er vi uenige i. Det er studentrepresentantene sin oppgave å sørge for SiO drives på den måten studentene ønsker. Samskipnaden er studentstyrt. Vi har et studentflertall i SiOs Hovedstyre, og gjennom VT vedtar studentene de politiske føringene på SiO.
Vi mener derfor det er godt innenfor VTs kompetanseområde å ha en politikk på hva slags varetilbud det skal være i studentkaféene. Studentene har for eksempel bestemt at det ikke skal selges røyk eller snus i studentkaféene. Denne avgjørelsen har mye til felles med resolusjonen om Coca-Cola. VT har i begge tilfeller tatt et politisk standpunkt knyttet til varetilbudet i studentkaféene, noe som er absolutt er innenfor Velferdstingets mandat.
Studentene har vedtatt at Fugro-Geoteam ikke skal inviteres til arbeidslivsdager i regi av SiO, før de kommer med en offentlig unnskyldning for at de opererer i Marokko-okkuperte Vest-Sahara. I dette tilfellet ønsket ikke studentene at SiO skulle samarbeide med en bedrift som åpenbart ikke tok hensyn til Utenriksdepartements råd til norske bedrifter. At vedtak i VT har et internasjonalt perspektiv, er ikke ensbetydende med at studentene ikke burde ta stilling til saken. Å ikke ta stilling kan ofte være et like sterkt signal som å ta stilling.
Å innskrenke studentrepresentantenes kompetanse innenfor visse områder, vil være en alvorlig trussel mot studentstyringen av SiO og studentdemokratiet. Det er uklart for oss hvor langt Johansen mener at VTs kompetanse faktisk strekker seg. Et viktigere spørsmål er hvem som bør definere grensene for hva VT kan mene noe om. Vi mener det er velgerne, som gjennom sin stemmerett velger sine representanter inn i studentdemokratiet.