Vårt Land,
28. juli 2008
Av Line Madsen Simenstad
Se saken i pdf her.

Afrikas siste koloni

De lever under en total undertrykkelse, sier Ommund Stokka. Han har nylig kommet hjem fra en ukes reise til Vest-Sahara, sammen med to kollegaer fra fagforbundet Industri og Energi. De dro for selv å undersøke forholdene i det som karakteriseres som Afrikas siste koloni. Der lever halvparten av den opprinnelige befolkningen i flyktningleirer. Den andre halvparten lever på den andre siden av en 2.200 kilometer lang mur omringet av et av verdens største minefelt.

United Nothing. Hvis ikke du vet noe om konflikten, er det ingen grunn til å føle seg dum; det er de færreste som vet noe om hva som skjer. Vest-Sahara, som ligger mellom Marokko og Mauritania på Afrikas vestkyst, var tidligere en spansk koloni. Da Spania trakk seg ut i 1975, rykket Marokko inn for å innlemme området i et «Stor-Marokko». Innbyggerne i Vest-Sahara, saharawiene, motsatte seg okkupasjonen, og siden den gang har det vært strid mellom Marokko og saharawienes frigjøringsbevegelse Polisario om råderetten over området.

FN. Etter en 16 år lang blodig krig, lyktes det FN å megle fram en våpenhvile mellom partene i 1991. Da ble det laget en plan for Marokkos tilbaketrekning fra Vest-Sahara, og FN sendte en styrke til landet for å forberede en folkeavstemning om uavhengighet. Etter 17 år har det ikke blitt avholdt folkeavstemning, og Marokko kontrollerer størsteparten av området. Ifølge en rapport Flyktningehjelpen utga i mars i år, skjer det stadige grove brudd på menneskerettighetene, slik som tilfeldige fengslinger og tortur av saharawiere som jobber for uavhengighet.

Da FN kom i 1991, trodde saharawiene at det endelig skulle ordne seg, men FN-soldatene kunne bare stå å se på over- grepene som skjedde, uten en gang å ha mandat til å rapportere om det. I dag er det mange som kaller FN for United Nothing, sier Stokka.

Overvåkning. Dette er en av konfliktene som ingen snakker særlig om, det gjorde det spennende. Vi hadde lyst til å rette oppmerksomhet på saken, sier Stokka.

Han fikk interesse for Vest-Sahara gjennom det internasjonale arbeidet i ungdomsutvalget til Industri og Energi. Etter å ha fått tilslag på søknad om reisestøtte fra Utenriks- departementet, bar det av gårde til de marokkansk kontrollerte områdene av Vest- Sahara for å besøke gruvearbeidere, landmineofre og organisasjoner som jobber med menneskerettigheter. Det ble en opplevelse man vanskelig kan forberede seg på.

Jeg ble sjokkert over den undertrykkingen og overvåkingen som foregår. Politimenn var etter oss overalt, de sjekket inn på hotellet vi bodde på, satte seg ved siden av oss på kafé og fulgte etter oss i gatene, forteller Stokka.

Han opplevde også at saharawiere som han snakket med ble oppsøkt av politiet i etterkant, med streng beskjed om ikke å snakke med utlendinger igjen.

Bevisst. Ifølge Ronny Hansen, leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara, er dette en bevisst strategi fra marokkanske myndigheter.

En viktig grunn til at denne saken får så lite inter-nasjonal oppmerksomhet, er at marokkanske myndigheter har vært gode på å hindre informasjon derfra å komme ut. Det har vært en bevisst strategi å hindre utlendinger å komme inn, til og med FN-personell. Journalistvisum er for eksempel så å si umulig å få. Det er også veldig mange som blir kastet ut, jeg tror rundt fem norske journalister har blitt kastet ut bare de siste tre årene. Den strategien fungerer over tid.

«Det er et tragisk aspekt ved det internasjonale samfunnet at folkeretten ikke blir tatt på alvor. Vest-Sahara er et alvorlig eksempel på det»
Nils A. ButenschønEn annen grunn til at saken får lite oppmerksomhet, ifølge både Stokka og Hansen, er -mangelen på vold.

Palestina får masse medieoppmerksomhet på grunn av terror. De vi snakket med i Polisario, sier at hvis de bestemmer seg for å ta opp våpen, blir de berømte, og at vold er det eneste språket det internasjonale samfunnet forstår. Men så langt skjer altså ikke det. Det er jo det som gjør meg stolt over å støtte dem; at de sloss mot en overgriper som bruker vold, men at de ikke bruker vold tilbake. De sloss med moral, menneske- rettigheter og overbevisning, sier Stokka.

Selvstendig. Selv om FN har anerkjent Vest-Saharas krav om selvstendighet og Den internasjonale domstolen i Haag har avvist Marokkos «historiske krav» på Vest-Sahara, vil ikke marokkanske myndigheter trekke seg ut. De har kontroll over det ressursrike området vest for muren, og Polisario kontrollerer ørkenstripen i øst.

I dag er Vest-Sahara anerkjent som selvstendig nasjon av rundt 80 andre land, fortrinnsvis i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Dette er et område som folkerettslig har rett til selv-bestemmelse i henhold til FNs standpunkt. Det er et tragisk aspekt ved det internasjonale samfunnet at folkeretten ikke blir tatt på alvor. Vest-Sahara er et alvorlig eksempel på det, sier Nils A. Butenschøn, førsteamanuensis i internasjonal politikk ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Forhandlinger. I fjor begynte marokkanske myndigheter og Polisario nye forhandlinger om Vest-Saharas fremtid. Mens Polisario holder fast på at det skal avholdes folkeavstemning om uavhengighet, vil Marokko gi områdene et visst selv- styre under den marokkanske staten. I vår har det foregått samtaler uten at partene har kommet fram til en avtale. Forhandlingene ventes å fortsette i løpet av året.

Ommund Stokka har ikke vært i Vest-Sahara for siste gang, og vil nå jobbe med å støtte saharawienes sak fra Norge.

En jeg møtte en gang fra Zimbabwe sa til meg: «Tenk dere at dere ligger på sykehus og får det dere trenger av medisiner og pleie, men så kommer noen på besøk med blomster. Sånn er det når dere sender støtteresolusjoner, da er det noen som bryr seg». Det vi driver med nå er å komme med blomster til en på sykeleie, avslutter Stokka.

Okkupasjonen av Vest-Sahara er konflikten ingen snakker om.


Bildetekst: Halvparten av den opprinnelige befolkningen i Vest-Sahara lever i flyktningleirer. Den andre halvparten lever på den andre siden av en 2.200 kilometer lang mur omringet av et gigantisk minefelt. I fjor begynte marokkanske myndigheter og Frigjøringsbevegelsen Polisario nye forhandlinger om Vest-Saharas fremtid. Befolkningen venter spent. Foto: Scanpix