I dag annonserte investoren KLP at de svartelister oljeselskapet Total fra sine porteføljer på grunn av selskapets oljeleting i Vest-Sahara. Oljefondet kan komme til å følge etter.
Foto: Total har i 2012-2013 gjennomført omfattende leteaktiviteter i Vest-Sahara i samarbeid med et kinesisk statsoljeselskap. Dette bildet viser et av supplyskipene som deltok i operasjonene. Klikk på bildet for høyere oppløsning. Fri bruk.
- KLP mener Totals virksomhet på kontinentalsokkelen utenfor Vest-Sahara kan knyttes til brudd på grunnleggende etiske normer, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning, til NRK i dag.
Pensjonskassen solgte aksjer for rundt 400 millioner kroner som følge av avgjørelsen. Les KLPs grundige vurdering her. Støttekomiteen for Vest-Sahara berømmer KLP med en god beslutning.
- Det er vanskelig å finne mer kyniske operasjoner enn dette. Sammen med marokkanske myndigheter jobber Total for å frarøve det saharawiske folket sitt arvesølv mens området fortsatt er okkupert. Tenk om dette gjaldt Norge, sier Erik Hagen, daglig leder i Støttekomiteen for Vest-Sahara.
Hagen sier eksklusjonen bekrefter organisasjonens inntrykk av at KLP er blant de ledende norske investorene på samfunnsansvar, og varsler at flere investorer, deriblant Oljefondet, nok vil følge etter.
- Avgjørelsen er klart i tråd med tilsvarende eksklusjoner vi har sett fra KLP og andre investorer internasjonalt. Vest-Sahara er et tabuområde for ansvarlige selskaper og investorer. Informasjonen om Totals engasjement i Vest-Sahara er bare sju måneder gammel, og vi ser fram til at også andre investorer kommer til samme konklusjon i tiden framover. Vi imøteser særlig å høre hva Finansdepartementet vil gjøre, sier Hagen.
Det største vil skrallet vil komme dersom Oljefondet selger seg ut. Aftenposten har allerede skrevet om Oljefondets giga-investering i Total. Med over 14 milliarder kroner investert, er Oljefondet en av Totals største aksjonærer. Samtidig har fondet hittil utvist en svært god og grundig praksis med å kaste ut selskaper med engasjementer i nettopp Vest-Sahara.
I 2005 solgte Oljefondet og flere andre investorer sine aksjer i det amerikanske oljeselskapet Kerr-McGee. Dette var det første selskapet Oljefondet ekskluderte etter å ha blitt underlagt etiske retningslinjer. Men Kerr-McGee var ikke alene i Vest-Sahara den gangen. Total opererte i Vest-Sahara, på Kerr-McGees naboblokk, i årene 2001-2004. Ikke mange måneder før spørsmålet om Kerr-McGee havnet på Finansdepartementets bord i 2004, sa Total at de ikke var drivverdige forekomster av olje i området, og trakk seg ut av Vest-Sahara. Dersom Total ikke forlatt Vest-Sahara den gangen, ville selskapet altså allerede ha vært kastet ut av Oljefondet, samtidig med Kerr-McGee, 6. juni 2005.
Og tilsvarende, dersom Finansdepartementet bruker like lang tid på spørsmålet om Total som de brukte på Kerr-McGee, vil Total bli svartelistet førstkommende torsdag, 6. juni.
Oljefondets bakgrunn med å ekskludere Kerr-McGee og fosfatselskaper i Vest-Sahara gjør at det er vanskelig å se at de vil komme til noen annen konklusjon enn å ekskludere Total. Støttekomiteen for Vest-Sahara finner ikke en eneste forskjell mellom lisensene til Kerr-McGee (som førte til at de ble kastet ut av fondet i 2005) og Total. Se parallellene selv:
- Samme sted. Kerr-McGee og Total hadde avtale utenfor kysten av okkuperte Vest-Sahara.
- Samme lisenstype. Både Kerr-McGee og Total hadde såkalte reconnaissance-avtaler, utforskningsavtaler.
- Lengden på lisensene nesten like. Både Kerr-McGee og Total inngikk 12-måneders lisenser da de først trådte inn i Vest-Sahara i 2001. De første avtalene som ble inngått i september 2001 ble fornyet i oktober 2002 og oktober 2003. Mens Total valgte å ikke fornye sin lisens i november 2004, fortsatte Kerr-McGee med fornyede lisenser i oktober 2004, mai 2005 og oktober 2005. Kerr-McGee avsluttet engasjementet i 2006. Totals nye lisens, da de kom tilbake til territoriet 6. desember 2011, var for 12 måneder. Den ble fornyet 6. desember 2012. Kerr-McGees avtale på tidspunktet de ble ekskludert var på kun sju måneder (startdato 19. oktober 2004 sluttdato 1. mai 2005 - én dag etter at Finansdepartementet sendte ordre til NBIM om avhendelse av aksjene).
- Samme leteaktiviteter. På tidspunktet da Kerr-McGee ble ekskludert hadde selskapet (i samarbeid med Total) gjennomført seismiske undersøkelser på blokken, ved hjelp av norske TGS-Nopec. Etter at Total returnerte til Vest-Sahara, har selskapet, fra sommeren 2012 til sommeren 2013, gjennomført 3D-undersøkelser på blokken. Undersøkelsene ble gjort i samarbeid med et datterselskap av det kinesiske statlige oljeselskapet CNPC, og har vært svært omfattende, avanserte og kostbare.
- Sannsynlighet for fortsatt leting. Da Kerr-McGee ble ekskludert hadde de, ifølge FN, en avtale med en «option for future oil contracts». Støttekomiteen for Vest-Saharas internasjonale partner WSRW har spurt Total om også de har opsjoner for framtidige oljekontrakter. Dette spørsmålet har Total unnlatt å svare på, senest i brev 14. mai 2013. Total har allerede fornyet og inngått lisenser i territoriet flere ganger (første avtale inngått i 2001, fornyet i 2002 og 2003, og deretter andre avtale i 2011, fornyet i 2012). Ettersom Total ikke vil snakke om sitt engasjement er det umulig å fastslå om selskapet kommer til å inngå nye avtaler hvert år. Støttekomiteen ser det uansett som sannsynlig at et selskap som investerer i såpass dyre seismiske undersøkelser samtidig har planer om videre arbeid. "Selv om kontraktene Total i dag ikke inkluderer boring og utvinning, er det klart at siktemålet for virksomheten er uttak av
naturressurser", skriver KLP i sin eksklusjonsbegrunnelse. Spørsmålet om opsjoner er nødvendigvis heller ikke vesentlig for Etikkrådets vurdering for eksklusjon: Etikkrådet fant i 2005 at slike opsjoner ikke var avgjørende for Kerr-McGee-saken, ettersom Marokkos siktemål i alle tilfeller «er utvilsomt utvinning av petroleumsforekomster», og at å drive undersøkelser for statsoljeselskapet medvirker til Marokkos planer. Pensjonsfondets retningslinjer fastlegger for øvrig at «selskaper skal ekskluderes dersom det er en risiko for at selskapet medvirker til eller er selv ansvarlig for [..] særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer».
Samme uetiske partner. Lisensene til Kerr-McGee og Total er utstedt av det samme marokkanske statsoljeselskapet, ONHYM (tidl. ONAREP). Etikkrådet presenterte i 2005 en rekke grunner for hvorfor Marokkos planer for oljeleting er uetiske, og konkluderte med at Kerr-McGees operasjoner utgjør «medvirkning» til disse planene, «uavhengig av om de selv har opsjoner på utvinningsvirksomhet i sine kontrakter med Marokko.» Risikoen ble knyttet til at Kerr-McGee medvirket til at lisensgiveren Marokko kunne fortsette med sine oljeplaner i det okkuperte området. Total er på sin side selskapet med den suverent største blokken i Vest-Sahara i dag, og er utvilsomt en helt avgjørende aktør i Marokkos aggressive oljeprogram i Vest-Sahara i dag. Spørsmålet om en grunnleggende uetisk partner ble også understreket av Etikkrådet/Finansdepartementet i en tilsvarende case i 2010, da saken gjaldt fosfatproduksjon. Den vurderingen konkluderte med at aktivitetene til det statlige marokkanske fosfatselskapet i de okkuperte områdene utgjør et «svært alvorlig brudd på grunnleggende etiske normer». De langsiktige kundene av dette fosfatet ble ekskludert fra fondet som følge av sin medvirkning til det statlige selskapets normbrudd.
Samme bortforklaringer fra selskapene. Total og Kerr-McGee har avvist å svare på hvorvidt de har fått samtykke fra saharawiene, noe som ifølge FN er lakmustesten for om aktivitetene er lovlig. Alt tilsier at de ikke har fått det. Argumentasjonen fra de to selskapene har utelukkende vært at de hevder å handle lovlig. Representanter for det saharawiske folk har protestert mot begge engasjementene. -
- Til slutt: Klagen om at Kerr-McGees operasjoner i Vest-Sahara ble sendt Finansdepartementet 29. november 2004. Informasjonen om Total i Vest-Sahara ble kjent og sendt til Pensjonsfondet samme dato, åtte år senere, 29. november 2012. Finansdepartementet annonserte 6. juni 2005 at de hadde ekskludert Kerr-McGee fra fondet. For at parallellen skal være komplett, vil Oljefondet ekskludere måtte Total torsdag 6. juni 2013, på dagen åtte år etter Kerr-McGee.
Slik ble Kerr-McGee-saken håndtert
Kerr-McGee ble klaget inn for brudd på retningslinjene 29. november 2004, dagen før fondet fikk sine etiske retningslinjer. 4. januar 2005 sendte Kerr-McGee uoppfordret et brev til finansminister Per-Kristian Foss om at de hadde fått nyss i klagen, og ba Regjeringen avvise den. Les brevet fra Kerr-McGee til Foss.
Etikkrådet gjennomførte sine analyser i løpet av våren 2005. Selskapet ble kontaktet, og 5. april 2005 sendte Kerr-McGee et brev til Norges Bank der de sier at den norske vurderingen var feilslått.
Tre små uker senere, 29. april 2005, sendte Finansdepartementet en ordre til Norges Bank om å ekskludere selskapet. Les brevet fra FD til NBIM. NBIM fikk fire uker på seg å avhende aksjene.
En uke etter at NBIMs frist gikk ut, 6. juni 2005, annonserte Finansdepartementet at selskapet var ekskludert fra fondet. De forklarte operasjonene var "et svært alvorlig brudd på grunnleggende etiske normer". Det etiske rådet hadde konkludert at aktivitetene muligens er et brudd på Havretten, og at aktivitetene er et «'særlig grovt brudd på grunnleggende etiske normer' blant annet fordi dette kan bidra til å legitimere Marokkos suverenitetskrav og dermed undergrave FNs fredsprosess», skrev departementet i en pressemelding.
Norges Bank arbeider med Total-saken?
Støttekomiteen har bedt NBIM om å ta spørsmålet opp med Total. NBIM sendte 18. desember 2012 et brev til Støttekomiteen der de skriver at de ikke vil gå inn på spørsmålet. Det er ikke kjent om NBIM har tatt VestSahara-saken opp med selskapet.
Etter alle solemerker, i tråd med sin praksis fra tidligere, er de nødt til å gjøre det.