Snart kan pensjonspengene våre plasseres på børsen i Marokko -og dermed også i marokkanske selskaper i okkuperte Vest-Sahara. Det vil i så fall være i strid med norske regjerings politikk om å ikke støtte næringsliv i det okkuperte landet.
Finansdepartementet la 4. april fram en ny investeringsstrategi for Statens pensjonsfond - Utland (Oljefondet). Det er Finansdepartementet som legger rammene for hvor Oljefondet kan investere.
I strategien åpner Finansdepartementet for Oljefond-investeringer i Marokko. Se pressemeldingen fra Finansdepartementet her.
- Referanseporteføljen vil etter denne endringen bli mer representativ for utviklingen i de internasjonale aksjemarkedene. Endringen vil bli gjennomført over tid, skriver Finansminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.
Hun sier at Oljefond-investeringer i slike framvoksende markeder vil gi en lavere risiko for fondet.
Svært problematisk
Men dette er problematisk. Marokko okkuperer Vest-Sahara, og en rekke av landets ledende og børsnoterte selskaper er engasjerte i det okkuperte nabolandet. Det gjelder transportselskaper, forsikringsselskaper, sementselskaper, eiendomsselskaper, banker m.m.
- Marokkanske myndigheter forsøker å integrere det okkuperte landet i sin egen økonomi. De arbeider systematisk med å lokke marokkanske selskaper til de okkuperte områdene for å tjene penger på okkupasjonen, sier leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara, Ronny Hansen.
- Ved å investere millioner av kroner på børsen i Casablanca, åpner dermed Finansdepartementet for muligheter som både Pensjonsfondets eget Etikkråd og de to siste regjeringene selv har advart mot, sier Hansen.
- Så lenge Marokko regner Vest-Sahara som sitt eget territorium og satser stort på å øke investeringene der vil dette føre til store utfordringer for Pensjonsfondet. Finansdepartementet må gjøre alt for å sikre seg mot at investeringene havner i det okkuperte området eller i selskaper som er aktive der. Dersom det ikke er mulig bør investeringer i Marokko helt unngås, sier Hansen.
Se selskapene registrert på børsen i Casablanca her.
Siden 2002 har de norske regjeringene søkt å nettopp unnvike å støtte opp under Marokkos strategi for å etablere eget og internasjonalt næringsliv i Vest-Sahara.
Kastet ut Vest-Sahara-selskap
I 2005, under Bondevik II-regjeringen, kastet Finansdepartementet ut et selskap fra Oljefondet som arbeidet i Vest-Sahara. Det var det amerikanske oljeselskapet Kerr-McGee som da røk ut av etiske grunner, som første selskap noen sinne. Selskapet hadde kontrakt med det statlige marokkanske oljeselskapet ONAREP om oljeleting i de okkuperte områdene.
"Marokko har i en årrekke, til tross for sterk fordømmelse fra FN, okkupert Vest-Sahara. Kerr-McGee legger etter rådets vurdering til rette for Marokkos mulige utnyttelse av naturressursene i området. Rådet anser slik virksomhet som et 'særlig grovt brudd på grunnleggende etiske normer' blant annet fordi dette kan bidra til å legitimere Marokkos suverenitetskrav og dermed undergrave FNs fredsprosess.", skrev Finansdepartementet 6. juni 2005:
"Interessert i Marokko"
At Finansdepartementet åpner for investeringer i Marokko, har blitt lagt merke til i okkupasjonslandet. "Et norsk fond er interessert i Marokko, sto det å lese i avisen L'Economiste få dager etter nyheten fra Finansdepartementet.
Ved siden av Marokko, åpner Finansdepartementet for investeringer i Argentina, Chile, Colombia, Egypt, Filippinene, India, Indonesia, Kina, Malaysia, Pakistan, Peru, Polen, Russland, Thailand, Tsjekkia, Tyrkia og Ungarn.
Bergensrederiet trosser på ny det saharawiske folkets rettigheter og Utenriksdepartementets råd.
Det norske rederiet BW Epic Kosan gjennomførte denne helgen en ny kontroversiell transport av gass inn til okkuperte Vest-Sahara.
De norske ungdomsapartiene var i forrige uke på besøk i de saharawiske flyktningleirene i Algerie
Brannstiftingen fremstår politisk motivert. Grafitti med pro-marokkansk og anti-Vest-Sahara-budskap er spraymalt på fortauet fremfor kontoret til den danske organisasjonen Global Aktion i København.