Av Peter M. Johansen
Klassekampen
24.12.2007

Gulvet har heldekkende tepper som skjærer i fargene på sofaene.

Tunge takbjelker befester at dette ikke er en provisorisk bosetting. Det ser ut til at de har kommet for å bli, trolig resten av livet.

Yakuta serverer te etter å ha blandet den forskriftsmessig ved å hele teen fra kopp til kopp og tilbake til kannen. Den første koppen er bitter som livet, den andre søt som kjærligheten, og den tredje lett som døden.

Når de kom? Det går skygger over ansiktene. Alderen og spredningen på barna kan tilsi at noen er født her og noen har tilbrakt det meste av barndommen utenfor Vest-Sahara.

De har slekt i Salamanca i Spania som sender penger hjem. Det gjelder mange av de saharawinske flyktningene utenfor Tindouf. Samfunnet hadde trolig ikke overlevd uten hjemsendte penger fra slektninger i Europa.

- At unge flytter, er årsak til stor bekymring fordi det tjener den politikken Marokko forfølger, og som har som mål å tømme områdene for dets innbyggere og strippe det folkelige opprøret for dets aktive kraft, sier president Mohammed Abdulziz.

Han setter fingeren på et nytt demografisk fenomen: Befolkningstilveksten går ned samtidig med at utflyttingen øker. Unge blir nødt til å fø både seg selv og de gamle. Presidenten beskriver det som «den alvorligste og mest katastrofale trusselen som vårt samfunn står overfor», og tegner et bilde av et samfunn som står i fare for å slites i stykker.