Det opprinnelige møtet med Daddach skulle egentlig vært til Raftostiftelsens jubileum i november 2006. Men ettersom marokkanske myndigheter hadde konfisert hans pass, fikk han ikke deltatt. Etter press fra 31 norske organsisasjoner i et åpent brev til marokkanske myndigheter, ble passet siden levert tilbake. Dette gjorde blant annet at Daddach igjen kunne besøke sin mor i flyktningeleirene i Algerie, etter at de sist møttes for første gang på 27 år i Bergen i 2002.

Tirsdag 13. februar var han igjen tilbake på besøk i Bergen. Dermed fikk de mange fremmøtte endelig anledning til å møte dette symbolet for folket i Vest-Sahara og lære mer om konflikten. Arrangementet ble holdt av Raftostiftelsen og studentgruppen til Amnesty International på Universitetet i Bergen.

Publikummet fikk først en grundig introduksjon til konflikten og Norges holdning til den av Ronny Hansen, leder for SKVS, før ordet ble gitt til kveldens hovedtaler, Sidi Mohammed Daddach. Hans hovedfokus var den svært uholdbare situasjonen for den saharawiske befolkningen i okkupert Vest-Sahara, og førstehånds opplysninger om nylige arrestasjoner foretatt på grunnløse anklager.

De arresterte har den siste tiden sultestreiket, og situasjonen begynner å bli svært alvorlig for enkelte av de politiske fangene. I den anledningen viste han til hvor viktig Amnestys pågående kampanje er for å få dem frigitt. Tilhørerene var også interessert i å høre om hvilken holdning EU, AU, den Arabiske liga, og verdenssamfunnet generelt har til konflikten. Under den påfølgende diskusjonen ble det klart at i tillegg til enkelte stormakters direkte og indirekte støtte til den marokkanske okkupasjonen, er dette en såkalt ”lav-intensitets-konflikt”. Dette innebærer at befolkningen til stadighet blir plaget og trakkassert, men ikke nok til at det blusser opp i større konfrontasjoner. Dermed får ikke verdenssamfunnet øynene opp for undertrykkelsen.

For å gi et inntrykk av hvordan forholdene er i okkuperte Vest-Sahara, viste Rådmund Steinsvåg fra Berserk Productions bilder og video fra demonstrasjoner og overgrep mot befolkningen.

Avslutningsvis fortalte Daddach at han nå også føler seg som en sønn av Norge, og at hans hus i Vest-Sahara alltid er åpne for besøkende, noe som ble møtt med kraftig applaus fra salen.