Denne artikkelen ble først publisert 23. desember 2011. Den ble oppdatert 24. februar 2017 med ny epostkorrespondanse i tråden nedenfor. 

16. mai 2011 stilte Støttekomiteen for Vest-Sahara spørsmål til Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) om hva organisasjonen mener om at norskprodusert krigsmateriell havner i konfliktområder som norsk UD ellers ville avvist å utstede eksportlisens til.

FSi er en interesseorganisasjon for norske våpenprodusenter, og jobber blant annet med samfunnsansvarsspørsmål. 

FSi skrev i sitt svar til Støttekomiteen 21. desember at de ikke kjenner til at slik reeksport finner sted. 

Norges Fredslag publiserte i 2011 en rapport om hvordan norsk utstyr finner veien til svært kontroversielle områder, gjennom lovlig eksport via tredjeland.

FSi henviser i sitt brev til Støttekomiteen 21. desember 2011 at det er UD som innvilger lisensene for eksport. Siden 23. desember 2011 har Støttekomiteen understreket at svarene fra FSi er utilfredsstillende, og bedt om ytterligere oppklaringer. 

Se korrespondansen med foreningen nedenfor.


---------------------------------------------------------
Epost fra Støttekomiteen til FSi, 24. februar 2017
Forsvars- og sikkerhetsindustriens landsforening
v/Adm.dir Torbjørn Svensgård

Angående FSi og samfunnsansvar 

Støttekomiteen for Vest-Sahara viser til vår mail til FSi 16. mai 2011, FSis svar til oss 21. desember 2011, og vårt påfølgende brev til FSi 23. desember 2011, med purring til FSi 30. desember 2013 og 27. august 2016. Til slutt viser vi til FSis nye svar til oss 28. september 2016. Henvendelsen gjelder hvordan FSi forholder seg til at foreningens medlemsbedrifter eksporterer krigsmateriell til land som i sin tur reeksporterer disse videre til områder i krig og konflikt.

Som det kommer fram i vårt brev 23. desember 2011 og våre to purringer 30. desember 2013 og 28. september 2016, fant vi ikke FSis første brev til Støttekomiteen av 21. desember 2011 å svare på spørsmålene vi stilte. 

Vi noterer oss at FSi i sitt nye brev 28. september 2016 heller ikke besvarer våre spørsmål. Vi finner det beklagelig at FSi i en så stor grad velger å avfeie problemstillingen.

FSi framstår å være i utakt med de tidligere nevnte oppklaringene fra næringsminister Monica Mæland og med utviklingen av forståelsen av bedrifters ansvar for å respektere internasjonale menneskerettigheter. I årene vi har ventet på svar fra FSi, fra 2011 til i dag, har det vært en rivende utvikling i forståelsen av selskapers eget ansvar i å respektere menneskerettighetene og i å forhindre bidrag til brudd på menneskerettighetene.

På bakgrunn av FSis unnvikende svar tolker vi det slik at: 
1) Det er FSis posisjon at norske bedrifter ikke bør unnlate å eksportere et produkt dersom de kjenner til at det skal brukes i land som ligger i krig, i land der menneskerettigheter brytes eller til land hvor UD normalt avviser lisenser.
2) FSi har ikke formulert en policy og tilbyr ikke råd til sine medlemsbedrifter om hvordan disse selskapene skal forholde seg til kunnskap de måtte besitte om at produktene deres er planlagt anvendt for eksempel til overgrep, menneskerettighetsbrudd eller opprettholdelse av folkerettsstridige okkupasjoner etter at de først har blitt lovlig eksportert til våre allierte. 
3) FSi mener eksportørene ikke har et ansvar for å foreta egne vurderinger om menneskerettigheter basert på kunnskap de besitter om reeksport eller sluttbruk. 
4) FSi har ingen mening om det er etisk uheldig at norske våpenselskaper bryter norsk offisiell frarådningspolitikk i Vest-Sahara. 

Korriger oss om vi tar feil. 

Vi noterer oss ellers at FSi nå har omformulert en noe underlig påstand først framsatt i brev til oss 21. desember 2011. Den gang skrev dere at FSi ikke var kjent med at det foregår reeksport til tredjeland av norsk materiell. Slik reeksport er gjentatte ganger dekket i norske medier, og vi hadde selv trukket fram eksempel i vår korrespondanse. Nå er denne påstanden omformulert til «Hva gjelder støttekomiteens påstander om reeksport av norsk forsvarsmateriell er FSi fortsatt ikke kjent med at slik eksport har funnet sted i strid med UDs retningslinjer.»

Det nye fra FSis side er altså at man ikke kjenner til reeksporttilfeller «i strid med UDs retningslinjer». Med dette etterlater FSi et inntrykk av at UD skal ha retningslinjer for hvilke tilfeller det er akseptabelt at våpen reeksporteres fra mottakerlandet til tredjeland. 

På bakgrunn av FSis påstand, ber vi FSi om oppklaring om det mener at UD skal ha retningslinjer for reeksport. Hvis det er av FSis mening at slike retningslinjer eksisterer, vil vi sette pris for at dere videreformidler disse til oss. 

Vi kan ikke annet enn å uttrykke vår bekymring for mangelen på refleksjoner rundt medlemsbedriftenes og foreningens eget ansvar i å respektere og beskytte menneskerettighetene. Fra vår side virker det ikke som om FSi har forstått alvoret i at norsk krigsmateriell gjennom reeksport direkte kan medføre menneskerettighetsbrudd, humanitære kriser og opprettholdelse av okkupasjon, og at medlemsbedriftene deres kan være medansvarlige i slike overgrep. 

Vi setter pris på bekreftelse på at dette brevet er mottatt, og ser fram til snarlig svar. 

Brevet som FSi sendte oss 28. september 2016, og dette brevet av 24. februar 2017 er for øvrig begge publisert på våre nettsider. 

Med vennlig hilsen

Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara 



Epost fra FSi til Støttekomiteen, 28. september 2016
Støttekomiteen for Vest-Sahara

Svar på henvendelse fra Støttekomiteen for Vest-Sahara 

Forsvars og Sikkerhetsindustriens forening (FSi) takker for Støttekomiteens brev av 27. august 2016.

FSi mener at gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer, og måten disse håndheves og praktiseres på, sikrer god og tilstrekkelig kontroll med eksporten av forsvarsmateriell fra Norge. Samtidig er norsk forsvarsindustri en troverdig og pålitelig leverandør og partner i det internasjonale markedet. Dette underbygges av at det, som det fremgår av Meld. St. Nr.36 (2015-2016), ikke er kjent at norskproduserte våpen har kommet på avveie. Samtidig øker eksporten av forsvarsmateriell.

En forutsetning for å videreføre en nasjonal forsvarsindustri i Norge, er eksport av materiell og systemer utviklet for Forsvaret. En enstemmig Forsvars- og utenrikskomité sier i Innst. 185 S (2015-2016) at den «har merket seg at eksport og internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å videreføre en nasjonal forsvarsindustri som kan levere materiell og systemer til Forsvaret og understøtte Forsvarets virksomhet i fred, krise og krig.»

Det norske eksportkontrollregelverket er et av verdens strengeste. Utenriksdepartementet har også en streng, men forutsigbar praktisering av regelverk og retningslinjer som sikrer at det er god kontroll med eksporten av forsvarsmateriell fra Norge og, som nevnt, sikrer at norske våpen ikke har kommet på avveie.

Eksportkontrollen er en del av nasjonens utenriks- og sikkerhetspolitikk og det er UD som har ansvaret for å utforme og gjennomføre denne, inkludert praktiseringen av eksportkontrollregimet. Dette skjer innenfor de rammer og føringer som Stortinget har gitt og innebærer bl.a. at en rekke kriterier knyttet til menneskerettighetssituasjonen og humanitære forhold i land det søkes om eksportlisens til er en del av vurderingene. Utenriksdepartementet har, i langt større grad enn industrien, inngående kjennskap til den politiske situasjonen og samfunnsforholdene for øvrig i nasjoner det er aktuelt å søke lisens til. Bl.a. disponerer departementet en stor utenrikstjeneste som er tilstede lokalt og har førstehåndskunnskap om lokale forhold. FSi eller forsvarsindustrien har ingen mulighet til å etablere et beslutningsgrunnlag som på noen måte er bedre enn det UD har for å gjøre de nødvendige avveininger av hvorvidt det er riktig å tillate eksport av forsvarsmateriell til en nasjon eller ikke. I tillegg er det slik at om lag 50 bedrifter søkte om og fikk innvilget lisens for eksport av forsvarsmateriell i 2015. Det er ikke hverken ønskelig, eller hensiktsmessig at disse bedriftene på selvstendig grunnlag, og basert på høyst varierende grad av kunnskap om lokale forhold i aktuelle markeder, på eget initiativ gjør vurderinger og treffer beslutninger som de facto vil kunne påvirke norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Hva gjelder støttekomiteens påstander om reeksport av norsk forsvarsmateriell er FSi fortsatt ikke kjent med at slik eksport har funnet sted i strid med UDs retningslinjer. I denne forbindelse er det viktig å være klar over at hva gjelder eksport av delsystemer og komponenter som inngår i produkter som ikke fremstår som norske, er det eksportkontrollregelverket i nasjonen der det endelige produktet ferdigstilles som regulerer eksporten av sluttproduktet. Dette er en helt avgjørende forutsetning for å ha en nasjonal forsvarsindustri som er avhengig av å delta i flernasjonale samarbeidsprosjekter sammen med internasjonale partnere. Det er urealistisk å skulle legge til grunn at det norske eksportkontrollregelverket skal styre eksporten av det ferdige produktet. Det ville for eksempel innebære at norske eksportkontrollregler skulle gjelde for USAs fremtidige eksport av F-35 flyet, hvilket ville effektivt ekskludere norsk industri fra å delta i programmet. Det samme gjelder alle andre programmer norsk industri deltar i der sluttproduktet ferdigstilles utenfor Norge.

FSi håper ovenstående er klargjørende i forhold til spørsmålene som stilles i Støttekomiteens brev av 27 august 2016.

Med vennlig hilsen,
Torbjørn Svensgård
Administrerende direktør
Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi)



Epost, fra Støttekomiteen til FSi, 27. august 2016

Forsvars- og sikkerhetsindustriens landsforening
v/Adm.dir Torbjørn Svensgård

Angående FSI og samfunnsansvar 

Støttekomiteen for Vest-Sahara viser til vår mail til FSi 16. mai 2011, FSis svar til oss 21. desember 2011, og vårt påfølgende brev til FSi 23. desember 2011, med purring til FSi 30. desember 2013. Henvendelsen gjelder deres medlemsbedrifters samfunnsansvar og FSis rolle i forhold til dette. 

Som det kommer fram i vårt tilsvar 23. desember 2011 og vår anmodning om svar 30. desember 2013, har vi ikke funnet FSis brev til Støttekomiteen å svare på spørsmålene vi stilte. 

FSi hevder at organisasjonen ikke er kjent med at det foregår reeksport til tredjeland av norsk materiell. Det finner Støttekomiteen å være en svært spesiell påstand, i lys av alle de kjente casene av slik reeksport, i lys av det konkrete tilfellet vi trekker fram i vår korrespondanse, og i lys av at FSi hevder å være opptatt av samfunnsansvar. Hele vår korrespondanse er oppsummert her: http://www.vest-sahara.no/a122x1736

Oppklaringer fra næringsminister Monica Mæland i 2014 om at også våpeneksportører selv har et ansvar i å hindre å bidra til menneskerettighetsbrudd understreker behovet for klare svar på våre spørsmål. http://www.vest-sahara.no/a127x2076

Spørsmålene vi har stilt er: 
A. Mener FSi at medlemsbedriftene bør la være å eksportere materiell til en kunde dersom de kjenner til at utstyret i sin tur vil reeksporteres til, eller benyttes i, et land hvortil norsk UD konsekvent avviser eksportlisens?
B. Har FSi formulert en policy eller gir FSi råd til sine medlemsbedrifter der organisasjonen fraråder bedriftene å eksportere materiell til en utenlandsk kunde, dersom eksportøren antar eller vet at materiellet vil reeksporteres til, eller benyttes i, land hvortil UD normalt avviser lisenser?
C. Er det FSis mening at det er UD, og ikke eksportørene selv, som er ansvarlige for å foreta vurderinger knyttet til reeksport eller sluttbruk?
D. Mener FSi det er etisk uheldig om at norsk utstyr i dag eksporteres av deres medlemsbedrifter til kunder i våre allierte land, for deretter å reeksporteres til eller benyttes i land hvor norsk UD fraråder samhandel, jf. Vest-Sahara? 

Vi setter pris på bekreftelse på at dette brevet er mottatt, og ser fram til snarlig svar. 

Mvh
Erik Hagen
Daglig leder
Støttekomiteen for Vest-Sahara



Epost, fra Støttekomiteen til FSi, 30. desember 2013.

Til FSi v/adm.dir Torbjørn Svensgård

Støttekomiteen for Vest-Sahara viser til våre brev til FSi i løpet av 2011, FSis svar til oss 21. desember 2013, og vårt påfølgende brev til FSi 23. desember 2011, angående eksportørenes samfunnsansvar.

Som det kommer fram i brevet vårt av 23. desember 2011 har vi ikke funnet FSis svar til Støttekomiteen å være særlig oppklarende, og vi presiserte våre spørsmål i det nevnte brevet 23. desember. Korrespondansen i 2011 er oppsummert her: http://www.vest-sahara.no/a122x1736

Vi kan ikke se å ha fått svar på våre reformulerte spørsmål, og ser fram til å høre fra dere. 

Vi noterer oss også at FSi i sin årsrapport 2011 understreket at foreningen ønsket å bidra til «høy etisk standard» http://www.fsi.no/sfiles/2/10/2/file/arsberetning-2011-pdf.pdf - og vi ser med det fram til at FSi dermed vil gå inn i essensen av spørsmålene vi stiller.

Mvh

Erik Hagen



Epost, fra Støttekomiteen til FSi, 23.desember 2011

Til 
Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi).
v/adm.dir Torbjørn Svensgård 
Angående FSI og samfunnsansvar 

Takk for deres svar 21. desember 2011 på vår henvendelse av 16. mai.

Vi finner dessverre ikke svarene å være spesielt oppklarende, og har presisert enkelte av våre spørsmål. Vennligst finn nye spørsmål til FSi i uthevet nedenfor. 

Som det kommer fram av vårt brev, var utgangspunktet for vår bekymring at den norske ammunisjonsprodusenten Nammo AS hadde eksportert krigsmateriell til Frankrike – utstyr som i sin tur vil benyttes på et marinefartøy utenfor okkuperte Vest-Sahara. På denne måten vil norskprodusert materiell havne i et område som Utenriksdepartementet konsekvent avviser eksportlisens til. Eksporten bryter naturlig nok med grunnleggende samfunnsansvar. Okkupasjonen av Vest-Sahara er folkerettsstridig, og saharawier som protesterer mot okkupasjonen utsettes for alvorlige overgrep. Den største støttespilleren for Marokko er nettopp Frankrike, som har den diametralt motsatte tilnærmingen til konflikten enn norsk UD.

FSi kommenterte på spørsmålet om reeksport i Ny Tid 8. april 2011. I artikkelen refereres det til at FSi mener det ikke er våpenindustriens ansvar at norske våpen havner i land som Marokko.

Vi finner det bemerkelsesverdig at FSi i sitt brev til oss, 21. desember 2011, påstår å ikke kjenne til problemstillingen om at norsk forsvarsmateriell reeksporteres til konfliktområder. Vi har i dag publisert en artikkel på våre nettsider www.vest-sahara.no om at FSi ikke er kjent med denne praksisen. I artikkelen har vi også tillatt oss å publisere vår korrespondanse.

At norske våpeneksportører innvilges lisenser av UD til å selge utstyr til utenlandske kunder, som i sin tur eksporterer dem videre til områder i krig eller til områder som norsk UD avslår lisenser til, er svært grundig dokumentert. Se f.eks. rapporten ’Rustningskappløp i Sør’ (Norges Fredslag, 2011) http://fredslaget.no/publikasjoner/rapporter/2878-rustningskapplop-i-sor, eller ’Norsk eksport av krigsmateriell til arabiske diktaturer’ (Framtiden i våre hender, 2007)http://www.framtiden.no/?option=com_docman&task=doc_download&gid=487

Flere bedrifter kjenner slik til, på eksporttidspunktet, at deres materiell ikke vil benyttes i landet det først eksporteres til, men at det enten vil reeksporteres ut av første importland, eller benyttes i land i konflikt. Dette var også tilfellet med både Comrods nylige eksport av antenner til det marokkanske politiet/militæret via USA. I vårt spørsmål 2 ba vi om FSis syn på om hvorvidt bedriftene selv, i lys av at de besitter slik kunnskap, bør foreta vurderinger om samfunnsansvar, og konkludere med at eksport ikke er ønskelig. 

Vi vil få gjenta vårt Spørsmål 2, formulert på en annen måte: 

A. Mener FSi at medlemsbedriftene bør la være å eksportere materiell til en kunde dersom de kjenner til at utstyret i sin tur vil reeksporteres til eller benyttes i et land hvortil norsk UD konsekvent avviser eksportlisens?

I vårt Spørsmål 3 ba vi om en forklaring på om det er FSis holdning at eksportbedriftene bør foreta andre, selvstendige, vurderinger om samfunnsansvar utover det å utelukkende støtte seg til om UD innvilger lisens eller ikke. Vi kan ikke se at spørsmålet er blitt besvart, og vi tillater oss å presisere/reformulere spørsmålet: 

B. Har FSi formulert en policy eller gir FSi råd til sine medlemsbedrifter der organisasjonen fraråder bedriftene å eksportere materiell til en utenlandsk kunde, dersom eksportøren antar eller vet at materiellet vil reeksporteres til, eller benyttes i, land hvortil UD normalt avviser lisenser?

Deres svar på Spørsmål 3 gir inntrykk av at det er FSis mening at vurderinger om sluttbruk foretas av UD ved eksport til våre allierte. Støttekomiteen for Vest-Sahara kjenner ikke til at UD skal gjennomgå slike spørsmål om sluttbruk ved lisensvurdering.

C. Er det FSis mening at det er UD, og ikke eksportørene selv, som er ansvarlige for å foreta vurderinger knyttet til reeksport eller sluttbruk?

Til slutt tillater vi oss å reformulere spørsmål 4 i vårt forrige brev:

D. Mener FSi det er etisk uheldig om at norsk utstyr i dag eksporteres av deres medlemsbedrifter til kunder i våre allierte land, for deretter å reeksporteres til eller benyttes i land hvor norsk UD fraråder samhandel, jf. Vest-Sahara? 

Ser fram til å høre fra dere. 

Med ønsker om en fredelig jul,

Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara

---------------------------------------------------------


Epost fra FSi til Støttekomiteen, 21. desember 2011

Støttekomiteen for Vest-Sahara
V/Erik Hagen

Svar på henvendelse fra Støttekomiteen for Vest-Sahara

FSi viser til tidligere henvendelser i brev og e-post fra Støttekomiteen for Vest-Sahara. Vi beklager sen tilbakemelding fra vår side.

Under følger svar på mottatte spørsmål: 
1) Mener FSI det er en eksportørbedrifts ansvar å foreta vurderinger knyttet til samfunnsansvar når det gjelder eksport av krigsmateriell til stater som ligger i konflikt?

Alle bedrifter har ansvar for å produsere varer og tjenester på en lønnsom, anstendig og bærekraftig måte slik at samfunnsansvaret blir ivaretatt. Produsenter av forsvarsmateriell har også ansvar for å foreta selvstendige vurderinger knytet til samfunnsansvar når det gjelder eksport av forsvarsmateriell.

Den enkelte bedrift søker Utenriksdepartementet om lisens for eksport av forsvarsmateriell. Det er UD som forvalter regelverket for eksportkontroll og som i hvert enkelt tilfelle tar stilling til om lisens skal innvilges eller ikke. Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarsmateriell. UD legger både utenriks- og innenrikspolitiske vurderinger til grunn, og hovedsynspunktet er at Norge ikke tillater salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. I tråd med Stortingets vedtak omfatter UDs vurdering en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knytte til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. På denne bakgrunn anser FSi at det må kunne legges til grunn at år søknad om lisens er innvilget så betyr det at UD har konkludert med at den aktuelle mottakernasjonen ikke befinner seg i et område der det er krig, krig truer eller det er borgerkrig og at alle andre relevante forhold, herunder samfunnsmessige konsekvenser, er grundig vurdert.

Det er svært sjelden at søknader om lisens blir avslått av UD. Vi mener dette er en god indikasjon på at bedriftene foretar egne vurderinger knyttet til samfunnsansvar før det søkes om eksportlisens og ikke søker om slik lisens dersom en er kjent med at det eksister forhold i det aktuelle mottagerlandet som er av en slik karakter at eksport av forsvarsmateriell vil få negative samfunnsmessige konsekvenser. 

2) Mener FSI det er en eksportørbedrifts ansvar å foreta vurderinger knyttet til samfunnsansvar når det gjelder eksport til et utenlandsk selskap som vil reeksportere det norskproduserte krigsmateriellet til stater som ligger i konflikt?

Vi er kjent med at slike vurderinger gjøres i bedriftene. Det er ikke i vår interesse at norsk forsvarsmateriell reeksporteres til stater som ligger i konflikt. Vi er heller ikke kjent med at slik reeksport av norsk forsvarsmateriell finner sted og legger til grunn at dette bl.a. er en konsekvens av at bedriftene har et bevisst forhold til samfunnsansvar.

3) Bør FSIs medlemsbedrifter ta i betraktning andre kriterier for samfunnsansvar enn utelukkende hvorvidt eksporten er lisensiert/tillatt av norske/utenlandske myndigheter eller ikke? Hvis ja, hvilke retningslinjer/kriterier bør eksportbedriftene i så fall følge?

Som nevnt i svaret på spørsmål 2 mener vi at når lisens innvilges skjer det etter en grundig vurdering der også samfunnsmessige konsekvenser vektlegges. Det er mer enn 50 norske bedrifter som hvert år søker om og får innvilget lisens for eksport av forsvarsmateriell. I den grad den enkelte bedrift ikke er oppdatert på alle forhold i et potensielt mottakerland som kan ha betydning for hvorvidt eksport bør tillates, mener FSi at det er betryggende at UD står som garantist for at alle relevante forhold blir vurdert før lisens innvilges.

4) Hva mener FSI om eksport av varer som vil benyttes i Vest-Sahara eller Burma?

Så langt vi kjenner til er det ikke innvilget lisens for eksport av forsvarsmateriell til verken Vest-Sahara eller Burma. Vi forventer heller ikke at det er i overskuelig fremtid vil være aktuelt at norske produsenter av forsvarsmateriell søker om lisens for utførsel til Vest-Sahara eller Burma. 

Vi håper svarene over er oppklarende for Støttekomiteen. Vi opplyser at FSi er en uavhengig interesseorganisasjon med tilknytning til NHO og at svarene over står for FSis regning. 

Vennlig hilsen

Torbjørn Svensgård 
Administrerende direktør 
Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi).

---------------------------------------------------------


Epost, fra Støttekomiteen til FSi, 20. desember 2011

Til FSI
v/adm.dir Torbjørn Svensgård
Angående FSI og samfunnsansvar 
Støttekomiteen for Vest-Sahara viser til:
1) epost sendt til adm.dir. Torbjørn Svensgård 16. mai 2011
2) purring sendt per brev og epost til adm.dir Svensgård 23. juni 2011
3) purring sendt per brev og epost til adm.dir Svensgård 20. september 2011, med kopi til NHO-president Kristin Skogen Lund og NHOs etikkuvalg v/Erik Lundeby
4) purring sendt per epost til adm.dir Svensgård, seniorrådgiver Svein Harthor Andersen, sekretær Anne-Grethe H. Bertnzen, seniorrådgiver Stein I Eriksen og kommunikasjonsdirektør Mari Ulstein 5. des 2011
5) purring sendt per brev til adm.dir. Svensgård 6. desember 2011
Vi kan ikke se å ha fått svar på våre henvendelser, ei heller bekreftelse på om henvendelsene er mottatt, og ser fram til å høre fra dere. Vi registrerer at deres forening hevder å arbeide med samfunnsansvar på deres nettsider, og at FSI tilsynelatende ikke virker å ville å svare på så enkle spørsmål som vi her stiller.

Vi vil i løpet av morgendagen publisere en sak på våre nettsider www.vest-sahara.no om at FSI ikke har svart på våre grunnleggende spørsmål om samfunnsansvar eller våre 6 purringer i løpet av året. 
Vennligst finn vår opprinnelige henvendelse fra 16. mai nedenfor.
Mvh
Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara


---------------------------------------------------------

Epost, fra Støttekomiteen til FSi, 16. mai 2011

Til
Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening
v/adm.dir. Torbjørn Svensgård

Støttekomiteen for Vest-Sahara viser til uttalelser fra FSI til Ny Tid 8.april 2011.Der refereres det til at FSI skal ha sagt at det ikke er våpenindustriens ansvar dersom norske våpendeler havner i land som Marokko.

Som det kommer fram i vårt vedlagte brev til Nammo, er Støttekomiteen av åpenbare grunner bekymret over opplysningene om eksport til Marokko som kommer fram i Ny Tid.

Vi noterer at FSI skriver på sine nettsider at foreningen arbeider med bevissthet omkring etikk og samfunnsansvar. Imidlertid registrerer vi at FSI kun er sitert på juridiske argumenter for å forklare eksporten. Vi ville funnet det naturlig om en bredere forklaring rundt samfunnsansvar ville blitt benyttet. Vi antar at FSI - som en del av NHO - kjenner godt til de etiske kontroversene knyttet til handel med varer som kan støtte opp under okkupasjonen av Vest-Sahara.

I den sammenheng vil vi be om FSI om svar på følgende spørsmål:

1) Mener FSI det er en eksportørbedrifts ansvar å foreta vurderinger knyttet til samfunnsansvar når det gjelder eksport av krigsmateriell til stater som ligger i konflikt?

2) Mener FSI det er en eksportørbedrifts ansvar å foreta vurderinger knyttet til samfunnsansvar når det gjelder eksport til et utenlandsk selskap som vil reeksportere det norskproduserte krigsmateriellet til stater som ligger i konflikt?

3) Bør FSIs medlemsbedrifter ta i betraktning andre kriterier for samfunnsansvar enn utelukkende hvorvidt eksporten er lisensiert/tillatt av norske/utenlandske myndigheter eller ikke? Hvis ja, hvilke retningslinjer/kriterier bør eksportbedriftene i så fall følge?

4) Hva mener FSI om eksport av varer som vil benyttes i Vest-Sahara eller Burma?


Mvh

Sigrun Espe
Nestleder
Støttekomiteen for Vest-Sahara
www.vest-sahara.no


-Hva om en konfliktsituasjon forverres eller en stor gruppe lider menneskelige tap som konsekvens av bedriftens mål om lønnsomhet? Da blir det vanskelig å forsvare virksomheten. "Bedrifter i konfliktområder - ANSVARLIG ENGASJEMENT" (NHO/PRIO, 2002) http://www.nho.no/files/Bedrifter_i_konfliktomraader.pdf