Forsiden          Publikasjoner          Om Støttekomiteen          Støtt oss          Kontakt oss          Bli medlem av Støttekomiteen     









Artikkelarkiv 2017
Artikkelarkiv 2016
Artikkelarkiv 2015
Artikkelarkiv 2014
Artikkelarkiv 2013
Artikkelarkiv 2012
Artikkelarkiv 2011
Artikkelarkiv 2010
Artikkelarkiv 2009
Artikkelarkiv 2008
Artikkelarkiv 2007
Artikkelarkiv 2000-2006





ARTIKKELARKIV 2016


Korrespondanse mellom Støttekomiteen og Nammo
Her kan du lese korrepondansen mellom Støttekomiteen for Vest-Sahara og Nammo, om Nammos manglende samfunnsansvar når det gjelder norske våpendeler som bidrar til okkupasjonen i Vest-Sahara.
Publisert: 29.12 - 2016 20:17Printerversjon    
Brev fra Støttekomiteen til Nammo, 16. mai 2011

Angående Nammos salg av våpendeler til Marokko

Vi viser til rapporten Rustningskappløp i Sør, utgitt av Norges Fredslag fra april 2011, og den påfølgende pressedekningen rundt Nammos eksport av våpenkomponenter til bruk på fartøy for den marokkanske marine.

Støttekomiteen for Vest-Sahara ser med stor bekymring på eksporten av krigsmateriellet.

Som Nammo sikkert kjenner til, okkuperer Marokko sitt naboland i sør, i strid med folkeretten. Mer enn 100 FN-resolusjoner krever at saharawiene skal få innfridd sin rett til selvbestemmelse, mens de marokkanske kravene på territoriet er blitt avvist av Den internasjonale domstolen i Haag.

Okkupasjonen av Vest-Sahara er brutal. Forsøk fra land som Norge eller faste Sikkerhetsrådsmedlemmer, på å få FN-styrken i Vest-Sahara til å overvåke menneskerettighetssituasjonen, lykkes aldri. Hvert år blokkeres mandatutvidelsen av Frankrike, som er Marokkos nærmeste allierte.

Å bistå Marokko med krigsmateriell, mens området forblir under marokkansk okkupasjon, og mens menneskerettssituasjonen i Vest-Sahara er kritisk, finner Støttekomiteen for Vest-Sahara å være et tydelig brudd på grunnleggende samfunnsansvar.  

I denne sammenheng finner vi det irrelevant hva som er norsk eller fransk lovgivning. Derimot forutsetter vi at Nammo kjenner til at Utenriksdepartementet normalt avviser eksportlisenser til Marokko, og viktigere, at UD fraråder norske selskaper å engasjere seg i Vest-Sahara.

I fjor avslo Kongsberg Seatex å eksportere et havovervåkningssystem til den marokkanske marinen, ettersom systemet kunne potensielt brukes i Vest-Sahara.

”Vi kunne ikke si med hånden på hjertet at utstyret ikke ville kunne plasseres i Vest-Sahara, og da var konklusjonen grei. Vi bestemte oss for ikke å gå videre med planene”, uttalte Even Aas, Kongsberg Gruppens direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, til Framtiden i våre henders nyhetstjeneste Norwatch 10. mai 2010.http://www.norwatch.no/201005101429/vestsahara/direkteinvesteringer/kongsberg-avslo-marokko-oppdrag.html

Støttekomiteen for Vest-Sahara appellerer Nammo om å følge samme praksis som Kongsberg Gruppen. Det er ikke slik at alt som er lov også er akseptabelt. Å støtte en illegal okkupasjonsmakt militært, eller bryte Regjeringens anbefalinger for samfunnsansvar er ikke noe Nammo ønsker å assosiere seg med.

Vi ser fram til å høre fra Nammo om dere akter å respektere Utenriksdepartementets holdning til eksport til okkuperte Vest-Sahara, og med dette stanse all framtidig eksport av utstyr til bruk for marokkanske militære styrker.

Ønsker dere en fredfull og reflektert 17.mai.

Ser fram til å høre fra dere,
Med vennlig hilsen
Sigrun Espe
Støttekomiteen for Vest-Sahara


Svar fra Nammo 27. juni 2011


Vi takker for deres brev av 16. mai 2011 og beklager sen tilbakemelding fra vår side, men håper at svaret vil være oppklarende.

For det første må vi tilbakevise deres påstand om at Nammo har solgt våpendeler til Marokko, da dette ikke stemmer. Nammo er et ansvarlig og seriøst selskap og følger strenge nasjonale retningslinjer slik ethvert ansvarlig statseid selskap plikter å gjøre. Forsvars-industrien (inkl. Nammo) er underlagt meget strenge regler for utførsel av materiell. Alle Nammos selskaper er forpliktet til å følge sitt lands retningslinjer for eksport på dette området.

Nammo som selskap må hele tiden forholde seg til og sette sin lit til at våre produksjonslands nasjonale myndigheter er de som besitter den beste politiske kunnskap om hvilke land vi kan eksportere til og hvilke vi ikke kan eksportere til. All eksport av produkter og komponenter fra våre produksjonsenheter i Norge vil være gjenstand for eksportlisens fra Utenriksdepartementet.

I denne aktuelle saken gjelder det leveranser av komponenter fra Nammo til et fransk våpensystem. Nammos kunde er det franske selskapet MBDA og systemet heter Exocet MM40 Block 3. Her foreligger det en samarbeidsavtale mellom Nammo og MBDA som er godkjent av norske myndigheter. Komponenten som selges fra Raufoss har ingen selvstendig funksjon og det ferdige produktet fremstår ikke som norsk. Det betyr at det fer-dige produktet vil være gjenstand for franske eksportregler. Denne saken er derfor helt i henhold til norsk eksportregelverk og dermed ikke brudd på eksportreglene slik det påstås om i deres brev.  

Om Exocet:  Et fransk sjømålsmissil beregnet for bruk til havs fra fregatter mot andre store fartøyer som fregatter og kryssere. Våpenet er ikke spesielt egnet for landmål. FREMM fregatten er en felles utvikling mellom Frankrike og Italia som er utstyrt med Exocet MM40 Block 3, noe som tilsier at der FREMM fregatten selges vil det tilhørende missilet sannsynligvis være installert.

Nammo er kjent med situasjonen mellom Marokko og Vest-Sahara.

Støttekomiteen appellerer til at Nammo skal følge Kongsberg Gruppens praksis om ikke å eksportere til Vest Sahara, og vi kan bare fastslå at Nammo aldri har eksportert produkter dit.

Nammo har alltid og vil alltid respektere norsk lov, og vil som vi alltid har gjort fortsette å følge Utenriksdepartementets eksportregelverk for forsvarsmateriell. Nammo tar også sitt samfunnsansvar alvorlig.

Vi håper dette svaret er oppklarende for Støttekomiteen.

Vennlig hilsen
Edgar Fossheim  
Konsernsjef  


Brev fra Støttekomiteen 23. desember 2011

Angående eksport av Nammo-utstyr for bruk i okkuperte Vest-Sahara Støttekomiteen for Vest-Sahara viser til vårt brev til dere 16. mai 2011, og takker for deres påfølgende svar 27. juni 2011. Det har tatt oss noe tid å komme tilbake til dere.

Nammo ”tilbakeviser” Støttekomiteens påstand om at selskapet har eksportert til Marokko, og svarer med at man respekterer norsk lovgivning.

Vi har aldri hevdet at Nammo har eksportert til Marokko eller Vest-Sahara. Som det kommer fram i vårt brev, stiller vi spørsmålstegn ved at Nammo har valgt å eksportere utstyr til Marokkos nærmeste allierte, Frankrike, for et våpensystem som Marokko vil benytte i Vest-Sahara. Vi appellerte til Nammo om ikke å eksportere utstyr som i sin tur vil benyttes i Vest-Sahara.

En slik eksport bryter åpenbart med den frarådningspolitikken norske myndigheter har lagt seg på i forhold til aktiviteter i Vest-Sahara. At eksporten skjer via Frankrike er irrelevant i dette henseendet. Nammos eksport av våpenteknologi er direkte med på å støtte opp underen folkerettsstridig og brutal okkupasjon. Etikkrådet til Statens Pensjonsfond Utland har, i spørsmålet om samhandel med naturressurser fra området, definert slik støtte som ”svært alvorlig brudd på grunnleggende etiske normer”, ettersom det bidrar til å støtte opp under okkupasjonen. Å levere sentrale våpenkomponenter kan tolkes å være, om mulig, ennå mer kontroversielt.

Vi noterer oss at Nammo hevder å ”ta sitt samfunnsansvar alvorlig”. Men vi registrerer at selskapet samtidig utelukkende forsvarer slik uetisk eksport med at den er innenfor rammene av norsk lovgivning og at eksportlisensene er godkjent av norske myndigheter. Vi vil påpeke at dette er en svært snever måte å definere samfunnsansvar på.

For å få en forståelse av hvordan Nammo oppfatter sin rolle som et samfunnsansvarlig selskap, vil vi be om svar på følgende spørsmål fra deres selskap:

Finner Nammo at det er etisk uheldig å levere komponenter for et våpensystem som vil benyttes av Marokko under sine patruljer av kysten av okkuperte Vest-Sahara?

Ser fram til å høre fra dere – og uten at det gjøres referanser til at eksporten er innenfor rammene av norsk lov.

Med ønsker om en fredelig jul

Erik Hagen
Støttekomiteen for Vest-Sahara


Svar fra Nammo 27. februar 2012

Vedrørende eksport av forsvarskomponenter fra Nammo til fransk industri

Vi understreker at Nammo eksporterer til et fransk selskap i den gjeldende saken og at norske myndigheter selvsagt har gitt eksportlisens til den aktuelle handelen.  

I Nammo forholder vi oss til tre avgjørende etiske regler vedrørende produksjon og eksport:
1.Våre produkter skal være innenfor grensen av gjeldende internasjonale konvensjoner  
2.Alle våre enheter må følge sine myndigheters nasjonale lover og regler
3.Alle våre produkter og komponenter er gjenstand for eksportlisens fra utførselsland

Vi viser for øvrig til vårt brev av 27. juni 2011 til Støttekomiteen for Vest Sahara, som gir en grundig innføring i saken.  

Med vennlig hilsen
Edgar Fossheim
Konsernsjef


Brev fra Støttekomiteen til Nammo 16. sept 2013

Angående Nammos forståelse av samfunnsansvar – og salg av våpendeler til Marokko via tredjepart

Vi viser til våre brev 16. mai 2011 og 23. desember 2011, og takker for deres svar på begge henvendelser, datert 27. juni 2011 og 27. februar 2012. (Se de fire brevene her http://vest-sahara.no/a125x1968)

I våre brev henviser vi til at Nammo har eksportert deler til et våpen som har blitt solgt til Marokko via Frankrike. Vi framfører at det vil være et tydelig brudd på grunnleggende samfunnsansvar å bistå Marokko med krigsmateriell, direkte eller indirekte, mens Vest-Sahara forblir under marokkansk okkupasjon. På grunn av okkupasjonen innvilges normalt ikke norske eksportører våpeneksportlisenser til Marokko.

I deres brev har Nammo bekreftet hvilket våpen det dreier seg om: Exocet MM40 Block 3, et fransk sjømissil beregnet for å brukes fra fregatten FREMM, som er utviklet av Italia og Frankrike. I Ny Tid 8.4.2011 avslører Norges fredslag at Exocet-raketten selges til et stort antall omstridte mottakere, deriblant Marokko, og at Marokko skal bruke fregatten til å patruljere kysten til det okkuperte Vest-Sahara.

I vårt første brev til Nammo, 16. mai 2011, stilte Støttekomiteen for Vest-Sahara spørsmål om hvordan selskapet kunne la våpenkomponentene eksporteres – komponenter som i sin tur vil brukes i Marokko/Vest-Sahara. Nammo besvarte henvendelsen utelukkende med referanser til lovverk og våpeneksportregelverk. Selskapet bekreftet også at det kjente til situasjonen mellom Marokko og Vest-Sahara.

Samtidig skriver selskapet at «Nammo som selskap må hele tiden forholde seg til og sette sin lit til at våre produksjons-lands nasjonale myndigheter er de som besitter den beste politiske kunnskap om hvilke land vi kan eksportere til og hvilke vi ikke kan eksportere til.»  

I vårt siste brev, datert 23. desember 2011, søkte vi ytterligere oppklaringer på hvordan Nammo oppfatter sitt CSR-ansvar: «For å få en forståelse av hvordan Nammo oppfatter sin rolle som et samfunnsansvarlig selskap, vil vi be om svar på følgende spørsmål fra deres selskap: Finner Nammo at det er etisk uheldig å levere komponenter for et våpensystem som vil benyttes av Marokko under sine patruljer av kysten av okkuperte Vest-Sahara?»

I Nammos svar 27. februar 2012 kom det det igjen utelukkende forklaringer om at selskapet følger lover, regler og internasjonale konvensjoner.

Når et norsk selskap er kjent med hvor dets våpenkomponenter havner til slutt, kjenner til at det ikke eksisterer et grundig norsk lovverk for re-eksport av våpendeler, og kjenner til overgrepene som begås av myndighetene i det endelige mottakerlandet, mener Støttekomiteen for Vest-Sahara det er åpenbart at selskapet bør foreta egne, selvstendige vurderinger av samfunnsansvar. UN Guiding Principles on Business and Human Rights (2011) har definert en bedrifts ansvar til å respektere menneskerettighetene som å operere med aktsomhet (due diligence) slik at man unngår å krenke andres rettigheter, og at dette ansvaret er uavhengig av statens plikt til å beskytte menneskerettighetene.  

Som allerede påpekt, er det vår oppfatning at slik eksport derfor ikke må forekomme, uavhengig av hvorvidt det er i tråd med norsk lovverk eller ikke.

Vi noterer at Nammo i sin årsrapport for 2012 skriver at selskapet vektlegger miljømessige, etiske og samfunnsmessige hensyn. Videre at Nammo skal kjennetegnes av høye etiske standarder, og at selskapet har en proaktiv tilnærming til etikk.

Støttekomiteen for Vest-Sahara verdsetter Nammos tilslutning til Global Compact, og dermed initiativets ti prinsipper. Vi mener tilslutningen utgjør et vannskille i rammeverket som Nammo må forholde seg til ved vurderingene som selskapet må gjøre ved hvert eksporttilfelle. De to første UNGC-prinsippene etablerer selskapenes plikt til å støtte opp under menneskerettighetene og unnlate å bidra til menneskerettighetsbrudd.

I brevet vi mottok 16. mai 2011, uttrykte Nammo at det hadde overlatt hele ansvaret for vurderingen av menneskerettighetskonsekvensene til eksportlisensutstederen. Nå derimot, etter selskapets tilslutning til Global Compact, faller denne vurderingen på selskapet selv. I tillegg må disse menneskerettslige aspektene selvsagt rapporteres på, i tråd med Global Compacts prinsipper.

Vi ser at tilslutningen til UNGC skjedde få uker før vi fikk forrige brev fra dere i 2012. Vi tar det for gitt at deres deltakelse i UNGC vil føre til at selskapet fra nå av vil rapportere på menneskerettighetsaspektene ved det som utgjør kjernen av Nammos virksomhet: eksporten av materiellet som selskapet produserer. Enhver rapportering fra Nammo som ikke ser på de menneskerettslige aspektene ved selskapets eksport, mener vi åpenbart vil være svært mangelfull.

Å besvare spørsmål om etikk og samfunnsansvar utelukkende med legalistiske forklaringer, mener vi verken vil være forenlig med en Global Compact-tilknytning, eller med påstanden om å være samfunnsansvarlig. Det er heller ikke forenlig med Global Compacts og UN Guiding Principles å avvise spørsmål om samfunnsansvar, ved å henvise til at det er en utsteder av eksportlisens som skal foreta selskapets vurderinger.

Med den bakgrunn vil vi herved be om svar fra Nammo på følgende to spørsmål:
1) Vil selskapet fra nå av, etter at selskapet er blitt tilknyttet UNGC, rapportere på menneskerettslige aspekter ved eksporten til hvert av de landene selskapet direkte – eller via tredjeland/tredjeparter – eksporterer våpenkomponenter til?
2) Vil selskapet selv unnlate å eksportere materiell – og unnlate å søke om våpeneksportlisens – i tilfeller der selskapet på eget initiativ har funnet at eksporten vil medføre en risiko for brudd på Global Compacts prinsipper om menneskerettigheter?

3. oktober i år skal for øvrig Støttekomiteen for Vest-Sahara, Norges Fredslag og Changemaker arrangere et seminar i Oslo om hvordan norske våpenkomponenter havner i Marokko/Vest-Sahara og om CSR-aspektene tilknyttet dette. Nammos omtalte eksport er et av de to casene som seminaret trekker fram. Arrangementet finner sted i Kirkens Nødhjelps lokaler i Bernhard Getz gate 3, Oslo, kl. 18-20. Se mer om arrangementet her: https://www.facebook.com/events/225282244294299/

Vi ønsker å invitere Nammo til å delta med en 15 minutters innledning om hva slags menneskerettslige vurderinger selskapet foretok idet man valgte å eksportere de ovenfor nevnte våpenkomponentene. Vi inviterer Nammo også til å redegjøre for de to spørsmålene ovenfor. Vi ser fram til tilbakemelding innen 23. september om selskapet ønsker å delta med en innledning.

Vi ser fram til å høre fra dere.

Med vennlig hilsen

Sara Nes
Støttekomiteen for Vest-Sahara              


Brev fra Nammo til Støttekomiteen 19. sept 2013

Hei Sara,

Vi bekrefter å ha mottatt deres invitasjon til å innlede på seminar om "Vest-Sahara: Norsk krigsmateriell og samfunnsansvar på avveie".

Nammo har ikke anledning til å delta på dette seminaret.

Vedrørende spørsmålene dere stiller i deres vedlagte brev så må vi få komme tilbake til disse. Vi deltar denne uken i UN Global Compact sitt seminar for næringslivsledere for nettopp å se nærmere på spørsmål rundt bedrifters samfunnsansvar.

Med vennlig hilsen

Sissel Solum
Senior Vice President Communication/
Kommunikasjonsdirektør


Brev fra Støttekomiteen til Nammo 19. des 2013

Hei Sissel!

Takk for svar på invitasjonen vår der du sa at Nammo desverre ikke har anledning til å delta på seminaret vårt.

Jeg håper dere hadde utbytte av seminaret dere deltok på om UN Global Compact, og håper du nå kan svare på spørsmålene som blir omtalt i brevet vi sendte dere 16. september i år.

Med vennlig hilsen
Sara Kristine Nes
Støttekomiteen for Vest-Sahara.


Brev fra Støttekomiteen til Nammo 30. des 2014

Angående Nammos forståelse av samfunnsansvar – og salg av våpendeler til Marokko via tredjepart

Vi viser til våre brev 16. mai 2011 og 23. desember 2011, og takker for deres svar på begge henvendelser, datert 27. juni 2011 og 27. februar 2012. Vi viser også til ubesvarte brev sendt til Nammo 16. september og 19. desember 2013. (Se all korrespondansen her http://vest-sahara.no/a125x1968)

I våre brev henviser vi til at Nammo har eksportert deler til et våpen som har blitt solgt til Marokko via Frankrike. Vi framfører at det vil være et tydelig brudd på grunnleggende samfunnsansvar å bistå Marokko med krigsmateriell, direkte eller indirekte, mens Vest-Sahara forblir under marokkansk okkupasjon. På grunn av okkupasjonen innvilges normalt ikke norske eksportører våpeneksportlisenser til Marokko.

I deres brev har Nammo bekreftet hvilket våpen det dreier seg om: Exocet MM40 Block 3, et fransk sjømissil beregnet for å brukes fra fregatten FREMM, som er utviklet av Italia og Frankrike. I Ny Tid 8.4.2011 avslører Norges Fredslag at Exocet-raketten selges til et stort antall omstridte mottakere, deriblant Marokko, og at Marokko skal bruke fregatten til å patruljere kysten til det okkuperte Vest-Sahara.

I vårt første brev til Nammo, 16. mai 2011, stilte Støttekomiteen for Vest-Sahara spørsmål om hvordan selskapet kunne la våpenkomponentene eksporteres – komponenter som i sin tur vil brukes i Marokko/Vest-Sahara. Nammo besvarte henvendelsen utelukkende med referanser til lovverk og våpeneksportregelverk. Selskapet bekreftet også at det kjente til situasjonen mellom Marokko og Vest-Sahara.

Samtidig skriver selskapet at «Nammo som selskap må hele tiden forholde seg til og sette sin lit til at våre produksjons-lands nasjonale myndigheter er de som besitter den beste politiske kunnskap om hvilke land vi kan eksportere til og hvilke vi ikke kan eksportere til.»  

I vårt brev datert 23. desember 2011, søkte vi ytterligere oppklaringer på hvordan Nammo oppfatter sitt CSR-ansvar: «For å få en forståelse av hvordan Nammo oppfatter sin rolle som et samfunnsansvarlig selskap, vil vi be om svar på følgende spørsmål fra deres selskap: Finner Nammo at det er etisk uheldig å levere komponenter for et våpensystem som vil benyttes av Marokko under sine patruljer av kysten av okkuperte Vest-Sahara?»

I Nammos svar 27. februar 2012 kom det det igjen utelukkende forklaringer om at selskapet følger lover, regler og internasjonale konvensjoner.

Når et norsk selskap er kjent med hvor dets våpenkomponenter havner til slutt, kjenner til at det ikke eksisterer et grundig norsk lovverk for re-eksport av våpendeler, og kjenner til overgrepene som begås av myndighetene i det endelige mottakerlandet, mener Støttekomiteen for Vest-Sahara det er åpenbart at selskapet bør foreta egne, selvstendige vurderinger av samfunnsansvar. UN Guiding Principles on Business and Human Rights (2011) har definert en bedrifts ansvar til å respektere menneskerettighetene som å operere med aktsomhet (due diligence) slik at man unngår å krenke andres rettigheter, og at dette ansvaret er uavhengig av statens plikt til å beskytte menneskerettighetene.  

Dette understøttes av Næringsminister Monica Mæland i et brev til Støttekomiteen 11. februar 2014 http://vest-sahara.no/a127x2076:

«Knyttet til dine konkrete spørsmål kan jeg legge til at jeg forventer at bedrifter som har sluttet seg til FNs Global Compact, følger deres ti prinsipper. Videre vil jeg vise til at det er styrenes og selskapenes ansvar å vurdere konkret muligheten for at våpen der norske deler og komponenter inngår, kan bli brukt i situasjoner som innebærer menneskerettighetsovergrep. Dette krever at bedriftene har etablert gode systemer for risikovurderinger og har integrert hensynet til menneskerettigheter i sine forretningsstrategier. Som eier følger vi opp hvilke rutiner selskapene har etablert for å håndtere dette ansvaret, og hvordan selskapene rapporterer om slike forhold.»

Som allerede påpekt, er det vår oppfatning at slik eksport derfor ikke må forekomme, uavhengig av hvorvidt det er i tråd med norsk lovverk eller ikke.

Vi noterer at Nammo i sin årsrapport for 2012 skriver at selskapet vektlegger miljømessige, etiske og samfunnsmessige hensyn. Videre at Nammo skal kjennetegnes av høye etiske standarder, og at selskapet har en proaktiv tilnærming til etikk.

Støttekomiteen for Vest-Sahara verdsetter Nammos tilslutning til Global Compact, og dermed initiativets ti prinsipper. Vi mener tilslutningen utgjør et vannskille i rammeverket som Nammo må forholde seg til ved vurderingene som selskapet må gjøre ved hvert eksporttilfelle. De to første UNGC-prinsippene etablerer selskapenes plikt til å støtte opp under menneskerettighetene og unnlate å bidra til menneskerettighetsbrudd.

I brevet vi mottok 16. mai 2011, uttrykte Nammo at det hadde overlatt hele ansvaret for vurderingen av menneskerettighetskonsekvensene til eksportlisensutstederen. Nå derimot, etter selskapets tilslutning til Global Compact, faller denne vurderingen åpenbart på selskapet selv. I tillegg må disse menneskerettslige aspektene selvsagt rapporteres på, i tråd med Global Compacts prinsipper.

Vi ser at tilslutningen til UNGC skjedde få uker før vi fikk brevet fra dere 27.februar 2012. Vi tar det for gitt at deres deltakelse i UNGC vil føre til at selskapet fra nå av vil rapportere på menneskerettighetsaspektene ved det som utgjør kjernen av Nammos virksomhet: eksporten av materiellet som selskapet produserer. Enhver rapportering fra Nammo som ikke ser på de menneskerettslige aspektene ved selskapets eksport, mener vi vil være svært mangelfull.

Å besvare spørsmål om etikk og samfunnsansvar utelukkende med legalistiske forklaringer, mener vi verken er forenlig med en Global Compact-tilknytning, eller med påstanden om å være samfunnsansvarlig. Det er heller ikke forenlig med Global Compact og UN Guiding Principles å avvise spørsmål om samfunnsansvar, ved å henvise til at det er en utsteder av eksportlisens som skal foreta selskapets vurderinger.

Med den bakgrunn vil vi herved be om svar fra Nammo på følgende to spørsmål – som vi allerede stilte i brevene våre av 16. september og 19. desember 2013:
1) Vil selskapet fra nå av, etter at selskapet er blitt tilknyttet UNGC, rapportere på menneskerettslige aspekter ved eksporten til hvert av de landene selskapet direkte – eller via tredjeland/tredjeparter – eksporterer våpenkomponenter til?
2) Vil selskapet selv unnlate å eksportere materiell – og unnlate å søke om våpeneksportlisens – i tilfeller der selskapet på eget initiativ har funnet at eksporten vil medføre en risiko for brudd på Global Compacts prinsipper om menneskerettigheter?

Vi ser fram til å høre fra dere.

Med vennlig hilsen

Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara  
           
Mail fra Nammo til Støttekomiteen, 7. januar 2015

Hei, Erik
Vi har mottatt deres brev og vil komme tilbake til dere på dette snarlig.

Mvh,

Sissel Solum
Senior Vice President Communication/
Kommunikasjonsdirektør

Mail fra Støttekomiteen til Nammo, 31. desember 2015

Hei, Sissel

Takk for svaret 7. januar 2015 på brevet vi sendte Nammo i romjulen 2014.
Vi kan ikke se å ha mottatt nye ytterligere svar etter din bekreftende epost.
Vi ser fram til å høre fra dere,
Godt Nytt År,

Mvh

Erik Hagen

Mail fra Støttekomiteen til Nammo, 29. desember 2016

Angående Nammos forståelse av samfunnsansvar – og salg av våpendeler til Marokko via tredjepart

Vi viser til våre brev 16. mai 2011 og 23. desember 2011, og takker for deres svar på begge henvendelser, datert 27. juni 2011 og 27. februar 2012. Vi viser også til ubesvarte spørsmål i brev og purringer sendt til Nammo 16. september 2013, 19. desember 2013, 30. desember 2014 og 31. desember 2015. (Se korrespondansen her http://vest-sahara.no/a125x1968)

I våre brev henviser vi til at Nammo har eksportert deler til et våpen som har blitt solgt til Marokko via Frankrike. Vi framfører at det vil være et tydelig brudd på grunnleggende samfunnsansvar å bistå Marokko med krigsmateriell, direkte eller indirekte, mens Vest-Sahara forblir under marokkansk okkupasjon. På grunn av okkupasjonen innvilges normalt ikke norske eksportører våpeneksportlisenser til Marokko.

I deres brev 27. juni 2011 har Nammo bekreftet hvilket våpen det dreier seg om: Exocet MM40 Block 3, et fransk sjømissil beregnet for å brukes fra fregatten FREMM. I Ny Tid 8. april 2011 avslører Norges Fredslag at Exocet-raketten selges til et stort antall omstridte mottakere, deriblant Marokko, og at Marokko skal bruke fregatten til å patruljere kysten til det okkuperte Vest-Sahara.

I vårt første brev til Nammo, 16. mai 2011, stilte Støttekomiteen for Vest-Sahara spørsmål om hvordan selskapet kunne la våpenkomponentene eksporteres – komponenter som i sin tur vil brukes i Marokko/Vest-Sahara. Nammo besvarte henvendelsen utelukkende med referanser til lovverk og våpeneksportregelverk. Selskapet bekreftet også at det kjente til situasjonen mellom Marokko og Vest-Sahara.

Samtidig skriver selskapet at «Nammo som selskap må hele tiden forholde seg til og sette sin lit til at våre produksjons-lands nasjonale myndigheter er de som besitter den beste politiske kunnskap om hvilke land vi kan eksportere til og hvilke vi ikke kan eksportere til.»  

I vårt brev datert 23. desember 2011, søkte vi ytterligere oppklaringer på hvordan Nammo oppfatter sitt samfunnsansvar: «For å få en forståelse av hvordan Nammo oppfatter sin rolle som et samfunnsansvarlig selskap, vil vi be om svar på følgende spørsmål fra deres selskap: Finner Nammo at det er etisk uheldig å levere komponenter for et våpensystem som vil benyttes av Marokko under sine patruljer av kysten av okkuperte Vest-Sahara?»

I Nammos svar 27. februar 2012 kom det det igjen utelukkende forklaringer om at selskapet følger lover, regler og internasjonale konvensjoner.

Når et norsk selskap er kjent med hvor dets våpenkomponenter havner til slutt, kjenner til at det ikke eksisterer et grundig norsk lovverk for re-eksport av våpendeler, og kjenner til overgrepene som begås av myndighetene i det endelige mottakerlandet, mener Støttekomiteen for Vest-Sahara det er åpenbart at selskapet bør foreta egne, selvstendige vurderinger av samfunnsansvar. UN Guiding Principles on Business and Human Rights (2011) har definert en bedrifts ansvar til å respektere menneskerettighetene som å operere med aktsomhet (due diligence) slik at man unngår å krenke andres rettigheter, og at dette ansvaret er uavhengig av statens plikt til å beskytte menneskerettighetene.  

Dette prinsippet understøttes av Næringsminister Monica Mæland i et brev til Støttekomiteen 11. februar 2014, i omtalen av UNGC http://vest-sahara.no/a127x2076:

«[J]eg forventer at bedrifter som har sluttet seg til FNs Global Compact, følger deres ti prinsipper. Videre vil jeg vise til at det er styrenes og selskapenes ansvar å vurdere konkret muligheten for at våpen der norske deler og komponenter inngår, kan bli brukt i situasjoner som innebærer menneskerettighetsovergrep. Dette krever at bedriftene har etablert gode systemer for risikovurderinger og har integrert hensynet til menneskerettigheter i sine forretningsstrategier. Som eier følger vi opp hvilke rutiner selskapene har etablert for å håndtere dette ansvaret, og hvordan selskapene rapporterer om slike forhold.»

Som allerede påpekt, er det vår oppfatning at slik eksport derfor ikke må forekomme, uavhengig av hvorvidt det er i tråd med norsk lovverk eller ikke.

Vi noterer at Nammo i sine årsrapporter skriver at selskapet vektlegger miljømessige, etiske og samfunnsmessige hensyn. Videre at Nammo skal kjennetegnes av høye etiske standarder, og at selskapet har en proaktiv tilnærming til etikk.

Støttekomiteen for Vest-Sahara verdsetter Nammos tilslutning til Global Compact, og dermed initiativets ti prinsipper. Vi mener at Nammo, gjennom denne tilslutningen, må forholde seg til ved vurderingene som selskapet må gjøre ved hvert eksporttilfelle. De to første UNGC-prinsippene etablerer selskapenes plikt til å støtte opp under menneskerettighetene og unnlate å bidra til menneskerettighetsbrudd. Det er også avgjørende at utviklingen av menneskerettighetsforpliktelsene for selskaper har utviklet seg mye siden vi først startet denne korrespondansen i 2011, gjennom UNGP.

I brevet vi mottok 16. mai 2011, uttrykte Nammo at det hadde overlatt hele ansvaret for vurderingen av menneskerettighetskonsekvensene til eksportlisensutstederen. Nå derimot, etter selskapets tilslutning til Global Compact og ved implementeringen av UNGP, faller denne vurderingen åpenbart på selskapet selv. I tillegg må disse menneskerettslige aspektene selvsagt rapporteres på, i tråd med Global Compacts prinsipper.

Vi ser at tilslutningen til UNGC skjedde få uker før vi fikk brevet fra dere 27.februar 2012. Vi tok det for gitt at deres deltakelse i UNGC ville føre til at selskapet fra nå av som et minimum ville rapportere på menneskerettslige aspektene ved Nammos eksport. Enhver rapportering fra Nammo som ikke ser på de menneskerettslige aspektene ved selskapets eksport, mener vi vil være svært mangelfull, i lys av de forpliktelser som følger med UNGC.

I brevene/purringene til Nammo 16. september 2013, 19. desember 2013, 30. desember 2014 og 31. desember 2015 – som vi dessverre ikke kan se å ha fått svar på – etterspurte vi hvorvidt Nammo fra nå av, etter å ha blitt tilknyttet UNGC, ville rapportere på menneskerettslige aspekter ved eksporten til hvert av de landene som selskapet direkte – eller via tredjeland/tredjeparter – eksporterer våpenkomponenter til. I dokumentene Communication of Progress til Global Compact for de siste årene, inkludert i rapporten for 2015, ser vi imidlertid at det ikke rapporteres på konsekvensene av eksporten generelt eller landspesifikt. Ved Nammos utelatelser i rapporteringen anser dermed dette spørsmålet som besvart: at Nammo ikke har til hensikt å rapportere på menneskerettighetskonsekvensene av sin eksport, inkludert på hva slags konsekvenser det har at dets salg av materiell bevisst ender opp i situasjoner som på marokkanske marinefartøy i okkuperte Vest-Sahara.

Å besvare spørsmål om etikk og samfunnsansvar utelukkende med legalistiske forklaringer om den norske regjeringens eksporttillatelser, mener vi verken er forenlig med en Global Compact-tilknytning, eller med påstanden om å være samfunnsansvarlig. Det er heller ikke forenlig med UN Guiding Principles å avvise spørsmål om samfunnsansvar, ved å henvise til at det er en utsteder av eksportlisens som skal foreta selskapets vurderinger.

På denne bakgrunn har vi tre spørsmål til Nammo.
1) Vi gjentar spørsmålet stilt i brevene/purringene våre 16. september 2013, 19. desember 2013, 30. desember 2014, 31. desember 2015: Vil selskapet selv unnlate å eksportere materiell – og unnlate å søke om våpeneksportlisens – i tilfeller der selskapet på eget initiativ har funnet at eksporten vil medføre en risiko for brudd på Global Compacts prinsipper om menneskerettigheter?
2) UN Global Compacts prinsipp 1 og 2 lyder henholdsvis “Businesses should support and respect the protection of internationally proclaimed human rights” og “make sure that they are not complicit in human rights abuses”. Mener Nammo at det er i tråd med disse prinsippene å selge krigsmateriell til tredjeland (for eksempel av den ovennevnte typen) vitende om at det skal reeksporteres til land som bryter menneskerettighetene?
3a)  Hvis nei på spørsmål 2, hvordan har Nammo konkludert med dette?
3b)  Hvis ja på spørsmål 2, hvorfor unnlater Nammo å drøfte disse forholdene i
Communication of Progress-rapportene til UN Global Compact?


Vi ser fram til å høre fra dere.


Med vennlig hilsen

/sign./
Erik Hagen
Daglig leder,
Støttekomiteen for Vest-Sahara              





    

Topp




NO  NO EN ES FR

Størstedelen av landet Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. Siden da har flertallet av befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. De som ble igjen i hjemlandet utsettes for alvorlige overgrep fra marokkanske okkupasjonsmyndigheter. I over 40 år har de ventet på at deres rett til selvbestemmelse skal innfris.




Registrer deg for vårt nyhetsbrev:




Støttekomiteen for Vest-Sahara, , - :
Bank: Kontonr 9857.05.48999 - Org.nr: 987 378 352 -