Teksten nedenfor er skrevet av Johnny Håvik, leder av Industri og Energi ungdom, og Christina Beck Jørgensen, tillitsvalgt i Fagforbundets ungdomsutvalg, som har vært i Vest-Sahara for å møte menneskerettighetsaktivister. De to møtte den saharawiske tobarnsmoren Keltoum Ndour (32). 

På fotoet ovenfor (f.v.): Kelthom og sønnen Ahmed (1,5). Bak, fra venstre: Christina Beck Jørgensen, Johnny Håvik.

Kelthom er sengeliggende og har nakkekrage. Hun snakker lavt og rolig. Hodet er innsurret i bandasje og det venstre øyet er hovent. -Jeg deltok i en fredelig demonstrasjonen for retten til selvbestemmelse. Det var den 17. april at en gruppe med marokkansk politi kom mot meg og fornærmet meg. “Du er et insekt!” Dette var bare ett av flere uttrykk de brukte, ifølge Keltoum. 

-Jeg sa at jeg bare kom hit for mitt folks rettigheter og at de er okkupasjonsstyrker, da kastet en av de en stein i ansiktet mitt. Jeg falt etter steinen traff meg, de slo og sparket meg mens jeg lå nede, de slo meg også med min egen sko. Jeg ble bevisstløs og husker ikke mer, sier Keltoum. 

Aiach Soukina var på stedet når dette skjedde; “hun ble bevisstløs og vi la henne på fortauet, da kom politiet og fortsatte å slå henne mens hun lå nede”.

-Jeg har fått juling flere ganger før, men aldri som dette, sier Keltoum.

Antallet politifolk som var der er uklart for henne, hun vet bare at de var veldig mange og at det var en blanding av uniformerte og sivile. Det neste hun husker er at en sykepleier kom for å ta blodprøve og at legen sa at hun hadde mistet mye blod. De tilbød blodoverføring, men hennes mor nektet, hun var redd for at blodet var infisert. Kelthom forteller at hun ikke fikk være på sykehuset for videre behandling. Legen sa “kick these animals out”. Hun måtte forlate sykehuset klokka fire på natta. Andre fornærmelser de fikk slengt etter seg på sykehuset var så grove at hun ikke vil gjenta det. 

Mens hun fortsatt var på sykehuset kom sivilpolitiet og spurte sykepleierne om hun fortsatt var i live, de trodde hun kanskje hadde dødd på dette tidspunktet. Når vi spør hvordan hun har det nå sier hun at hun har mye smerter og at hun blir svimmel om hun prøver å reise seg, hun kommer til å besvime. Dette får vi også demonstrert flere ganger, hun prøver å sette seg opp for å ta et bilde med oss, men må legge seg igjen. 

En ny utvikling i konflikten, er at det amerikanske oljeselskapet Kosmos Energy planlegger boring etter olje i Vest-Sahara, i strid med folkeretten.

På spørsmål om Kosmos Energy sier Kelthom: “Kravet vårt er ikke bare selvstendighet og grunnleggende menneskerettigheter, men selvsagt også at Kosmos Energy og alle de andre som stjeler naturressursene skal slutte med det”.

Hun forteller videre at dette viser det umiddelbare behovet for å inkludere menneskerettigheter i MINURSO sitt mandat, som er den fredsbevarende FN-operasjonen i Vest-Sahara.

De takker oss mye for besøket, og sier med glimt i øyet “vi tror på Gud og dere”. De sier at de verdsetter utrolig høyt folk fra de skandinaviske landene, dette på grunn av innsatsen de gjør for saharawiene sine rettigheter. EU og andre regjeringer i Europa er de på en annen side svært skuffet over, og har krass kritikk til deres tilrettelegging for okkupasjonen.