Forsiden          Publikasjoner          Om Støttekomiteen          Støtt oss          Kontakt oss          Bli medlem av Støttekomiteen     









Artikkelarkiv 2017
Artikkelarkiv 2016
Artikkelarkiv 2015
Artikkelarkiv 2014
Artikkelarkiv 2013
Artikkelarkiv 2012
Artikkelarkiv 2011
Artikkelarkiv 2010
Artikkelarkiv 2009
Artikkelarkiv 2008
Artikkelarkiv 2007
Artikkelarkiv 2000-2006




Slutt på norsk våpeneksport til undertrykkende regimer?
police_protest_camp_510.jpg

En skjerping av dagens regelverk for eksport av militærmateriell var på høy tid. Nå gjenstår det å se om årets innstramminger i regelverket får konsekvenser, skriver Støttekomiteen for Vest-Sahara i en kronikk i Ny tid i dag, sammen med Kirkens Nødhjelp, Norges Fredslag, Changemaker og Forum for Utvikling og Miljø.
Publisert: 07.12 - 2012 16:27Printerversjon    
Kronikk, 7. desember 2012
Last ned.

I fjor ble det klart at Norge hadde solgt militært materiell til Gaddafi måneder før vi sendte bombefly for å bombe libyske mål. Dette gav store overskrifter i mediene, blant annet i Ny Tid, som meldte at som følge av dette våpensalget risikerte nå norske piloter på F16-flyene å bli oppdaget av lysforsterkere solgt av Norge. Nå varsler regjeringen endringer i regelverket for norsk våpeneksport som kan sette en stopper for eksport av norske våpen til autoritære regimer og til land hvor det foregår alvorlige brudd på menneskerettighetene. Fra nå av bør land som undertrykker egen befolkning ikke lenger stå på mottakerlisten for norske våpen.

Norge er en av verdens største våpeneksportører og i 2011 eksporterte Norge militært materiell til 51 land for en samlet verdi av 3,9 milliarder kroner. I 2010 var vi nummer 15 på lista over de største eksportørene i verden. Per innbygger er vi en av verdens aller største.

Den 16.november i år la regjeringen frem meldingen til Stortinget om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2011. Fjorårets skandale om norsk eksport til Libya og Saudi-Arabia har ført til at regjeringen nå varsler et økt fokus på demokrati og menneskerettigheter i mottakerlandet når man vurderer om et land kan motta militært materiale fra Norge. I eksportmeldingen innrømmer Utenriksdepartementet at tidligere systemer for kontroll har vært utilstrekkelige og foreslår nå innføring av en sjupunkts sjekkliste som skal sikre mer systematiske vurderinger i forhold til menneskerettighetene, internasjonal humanitær rett og risiko for at det militære utstyret brukes til intern undertrykkelse. Norsk våpeneksport til autoritære regimer er uverdig, og denne praksisen har  lenge vært overmoden for en innstramming.

Fra papir til praksis
Undertegnede organisasjoner ser positivt på at årets stortingsmelding legger opp til strengere eksportkontroll for norske våpen.  Men dette må få konsekvenser i praksis. På bakgrunn av årets melding er det særskilt på to områder vi nå forventer å se en endring:

Våpeneksport til land hvor det foregår alvorlige brudd på menneskerettighetene og hvor det er fare for at våpen blir brukt mot egen befolkning må nå stanse.  Vi forventer at denne endringen vil tre i kraft med umiddelbar virkning, og vil få konsekvenser for planlagte eksporter til land som vil omfattes av regelendringen. For eksempel har Saudi-Arabia i mange år stått på kundelisten for norsk militært materiell.  Sammen med Emiratene og Qatar, som også er kjøpere av norsk militært materiell, sendte Saudi-Arabia soldater inn i Bahrain for å slå ned på demonstranter som krevde demokrati tidligere i år. Saudi-Arabia har 30 000 politiske fanger, ytringsfriheten er svært begrenset og landet bruker vold som straff. I tillegg eksporterte Norge i 2011 militærutstyr til Tyrkia til en samlet verdi av hele 191 millioner. Av disse utgjorde 168 millioner eksport av deler til raketter. Eksempelet Tyrkia er særlig interessant da landet er medlem av NATO og dermed blant de allierte landene som Norge ikke grundig vurderer ved
søknad om eksport av militært materiell. Ifølge den internasjonale interesseorganisasjonen for journalister (CPJ) er Tyrkia det landet med flest fengslede journalister i verden. Terrorlovgivning i landet blir stadig brukt for å legitimere arrestasjoner av studenter, politiske aktivister, akademikere og jurister og undertrykkingen av den kurdiske minoriteten er kritisk. Vi håper at regjeringen vil anvende den nye sjekklisten samvittighetsfullt og prinsipielt, også når den rammer tradisjonelt allierte land. Dersom regjeringen virkelig mener det er viktig å fremme menneskerettigheter og bekjempe undertrykkelse må man som et minimum unnlate å utruste undertrykkerne militært.

Et annet skritt i riktig retning i denne stortingsmeldingen er at B-materiell, altså militært materiell som ikke omfatter våpen og ammunisjon, nå vil dekkes av de samme retningslinjene som A-materiell, altså våpen og ammunisjon. Dette innebærer at eksporten av militære lysforsterkere og dataprogram til Libya i 2010, ikke vil være mulig under det nye regelverket.  At B-utstyr anerkjennes på lik linje med A-utstyr er viktig fordi slikt utstyr kan spille en avgjørende rolle i å styrke et undertrykkende regimes makt over egen befolkning. Dette er særlig tydelig når vi snakker om overvåkningsutstyr. Det er også verdt å merke seg at mye utstyr som drastisk øker bruksområdet eller effektiviteten til et våpen, for eksempel lysforsterkere og nattutstyr, er klassifisert som B-materiell. I tillegg er det selvsagt svært problematisk at et land som Norge legitimerer et autoritært regime ved å anerkjenne det som mottaker av militære produkter.

Eksportkontroll er kun ett av flere virkemidler
Til tross for tiltak i positiv retning er det likevel mange smutthull regjeringen ikke har tatt tak i. For eksempel er det fremdeles mulig for norskeide våpenprodusenter i utlandet å eksportere til undertrykkende regimer. Vi vet at våpen produsert i USA av et datterselskap av delvis statseide NAMMO er blitt eksportert til Israel. Vi vet ikke hvilke våpen som brukes i disse dagers bombeangrep på Gaza, men synes det er svært problematisk at vi ikke kan utelukke at norskprodusert materiell er involvert. Som eier bør Norge kreve at prinsippene i det norske eksportregelverket også skal gjelde for norske forsvarsbedrifter i utlandet.

De fleste mottakerland av norske våpen avkreves fremdeles ikke en såkalt sluttbrukererklæring, en avtale mellom selger og kjøper som fastslår hvem som skal bruke våpenet som er solgt og at det ikke kan videreselges uten samtykke fra produsentlandet.  I tillegg eksporterer Norge deler og komponenter til våpensystemer uten å bry seg om hvem våpensystemene skal selges til. Slik kan Frankrike uten problemer selge norsk våpenutstyr videre til sin nære allierte Marokko. Marokko okkuperer Vest-Sahara i strid med folkeretten og vil bruke det norsk-franske utstyret til å befeste sine illegitime krav.

Vi håper på bred offentlig debatt om dette fram mot høringa i Stortinget som vil finne sted i løpet av de neste månedene. En skjerping av dagens regelverk for eksport av militærmateriell var på høy tid. Nå gjenstår det å se om årets innstramminger i regelverket får konsekvenser. Fra nå av bør land som undertrykker egen befolkning ikke lenger stå på mottakerlisten for norske våpen.

Denne kronikken sto på trykk i Ny tid 7. desember, og er skrevet av:
Andrew Preston, daglig leder Forum for utvikling og miljø
Wenche Fone, leder for utviklingspolitisk avdeling Kirkens Nødhjelp
Hannah Eline Ander, Norges Fredslag
Ingrid Aas Borge, leder i Changemaker
Erik Hagen, daglig leder Støttekomiteen for Vest-Sahara

    




NO  NO EN ES FR

Størstedelen av landet Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975. Siden da har flertallet av befolkningen bodd i flyktningleirer i Algerie. De som ble igjen i hjemlandet utsettes for alvorlige overgrep fra marokkanske okkupasjonsmyndigheter. I over 40 år har de ventet på at deres rett til selvbestemmelse skal innfris.




Registrer deg for vårt nyhetsbrev:




Støttekomiteen for Vest-Sahara, , - :
Bank: Kontonr 9857.05.48999 - Org.nr: 987 378 352 -