Av Magnhild Bøgseth (SAIH) og Chloé Steen (Norsk Studentorganisasjon)
Kronikk i Under Dusken, 11-2012

På små studenthybler i Marokko besøkte SAIH og Norsk Studentorganisasjon (NSO) nylig studentene fra okkuperte Vest-Sahara. De kunne fortelle om en helt annen studiehverdag enn den vi kjenner fra NTNU og UiO. Vest-Sahara har vært okkupert av Marokko siden 1975 og befolkningen i området har siden den gang måtte tåle utallige og grove overgrep. Over 100 FN-resolusjoner støtter opp om saharawienes rett til selvbestemmelse, og Den internasjonale domstolen i Haag har avslått Marokkos krav på området.

FN har forsøkt å arrangere en folkeavstemning, men Marokko nekter å samarbeide om en gjennomføring. Det internasjonale samfunnet ser en annen vei. Utdanning er våpenet de saharawiske studentene har valgt i kampen for uavhengighet.

Uvitenhet
Ved å ta en utdanning har studentene fra Vest-Sahara mulighet til å drive informasjonsarbeid om sitt hjemland inne i Marokko. Vil man ta en utdanning må man til de større marokkanske byene, da det ikke finnes høyere utdanningsinstitusjoner i Vest-Sahara. Å drive informasjonsarbeid i Marokko er en krevende utfordring. De færreste marokkanere har vært i Vest-Sahara, og få vet hva konflikten egentlig dreier seg om.

Mange marokkanere tror oppriktig at Vest-Sahara er en del av Marokko, og at saharawiene lever et liv i sus og dus, subsidiert av deres skattepenger og regjeringens distriktspolitikk. Realiteten er at den saharawiske befolkningen mangler tilgang på grunnleggende rettigheter, som helsetjenester, ytringsfrihet og arbeidsplasser. De saharawiske studentene jobber for å utfordre Marokkos versjon av konflikten ved å holde demonstrasjoner og snakke med medstudenter. At det er ulovlig å organisere seg er en utfordring – og all aktivisme blir slått hardt ned på. Som saharawisk student er det med betydelig risiko man snakker høyt på gata om hva man driver med, politiet følger med, både uniformert og sivilkledd.

Telefonen kan være avlyttet, så man er forsiktig med hva man sier og hvilke navn man nevner. Blir man tatt for å være det de marokkanske myndighetene definerer som landsforræder, er ikke straffen mild, og fengslene som allerede huser flere studenter er ikke et sted man vil være. De fleste studentene vi møtte hadde vært arrestert, mange opptil flere ganger.

Diskriminerende okkupasjon
Marokkanske myndigheter vet at utdanning styrker den saharawiske befolkningens kamp for uavhengighet og starter derfor motkampen allerede på barneskolenivå. Blant andre tiltak bidrar diskriminering til at flere dropper ut før de har fullført videregående.

Likevel påsto Marokko i FNs menneskerettighetsråd nå i mai at de i løpet av de siste årene har jobbet for å holde barn og unge i skolen. Får man registrert seg ved et universitet, er sjansen stor for at man må velge mellom karakterer eller verdighet. Et populært eksamensspørsmål uavhengig om man går kjemi eller statsvitenskap, er om Vest-Sahara tilhører Marokko eller ikke. Bekrefter man ikke at Vest-Sahara tilhører Marokko, er sannsynligheten for strykkarakter stor. Å fullføre utdanningen blir da en utfordring som krever mer enn å ha oversikt over pensum.

På spørsmål om framtiden svarer studentene at de gjerne vil fullføre utdanningen, få en jobb og etablere familie. Likevel kommer kampen for sitt folks rettigheter og uavhengighet først. Slik situasjonen er nå, virker det for mange håpløst. Saharawiene er lei av å vente, og noen snakker om å ta til andre våpen enn utdanning. Studenter i Norge har svært viktige kamper å kjempe for våre rettigheter på lærestedene vi er tilknyttet, om boliger, studieplasser og økonomi. Samtidig er det viktig at vi i vår studiehverdag viser solidaritet til medstudenter i andre deler av verden, som lever i en langt mer krevende tilværelse enn det vi gjør.