Regjeringen visste om Yara-handelen

Nærings- og handelsdepartementet kjente til handelen, men prøvde ikke stoppe Yaras import av fosfat fra Vest-Sahara. Norge kan ha brutt internasjonal lov. Norwatch, 27. august 2008

Publisert 28. august 2008

Av Erik Hagen
Norwatch
27. august 2008

Hele fire uker før Yara-båten kom til Norge, og 2 uker før båten lastet om bord fosfatet i okkuperte Vest-Sahara, var den politiske ledelsen i Nærings- og handelsdepartementet (NHD) klar over at Yara ville komme til å bryte med norske etikk-regler.

“Et svært alvorlig brudd på grunnleggende etiske normer”. Slik ble et Vest-Sahara-engasjement kalt av Finansdepartementet i 2005. Bruddet var så alvorlig at Oljefondet sparket ut aksjene i et amerikansk oljeselskap som deltok i plyndringen.

En rekke norske partier, inkludert de tre regjeringspartiene, har krevd en umiddelbar stans i norsk handel med marokkanske interesser i Vest-Sahara. 

Men i Yara-saken har Regjeringen sett mellom fingrene. Og det til tross for at Nærings- og handelsdepartementet kjente til importen allerede flere uker før etikk-bruddet fant sted. Saken var oppe til behandling i den øverste politiske ledelsen i NHD, men de protesterte aldri.

Gladsak
1. juli i år tok Yara kontakt med NHD og UD. Yara ba om et møte for å fortelle om at selskapet hadde besluttet seg for å kjøpe en “testforsendelse” av fosfat fra Vest-Sahara.

To dager etterpå, 3. juli, hadde Yaras kommunikasjonsdirektør Bente Slaatten, et møte med statssekretær Øyvind Slåke og ekspedisjonssjef i NHDs Eierskapsavdeling, Mette Wikborg, på Nærings- og handelsdepartementet.

På møtet la Yara fram bakgrunnen til at de for én gangs skyld ville bryte med de norske frarådningene om handel med området.

Yara presenterte imidlertid sitt brudd på etikk-reglene som en gladnyhet. Mens de faktisk kom for å fortelle at de ville bryte retningslinjene, var hovedbudskapet likevel at de aldri kom til å importere fosfat i framtiden.

- Selskapet ønsket å informere om at de hadde besluttet å kjøpe en skipslast med fosfat med opprinnelse Vest-Sahara for å kunne gjennomføre testing, skriver statssekretær Slåke i en epost til Norwatch.

- De informerte samtidig om at de ikke vil starte import av fosfat fra nevnte områder så lenge FN og norske myndigheter fraråder import fra Vest-Sahara, skriver Slåke.

- Hvordan kunne NHD tillate denne importen?

- Departementet har ikke gitt noen form for tillatelse til Yara. Yara er et børsnotert selskap og de forretningsmessige vurderingene tas av selskapets administrasjon og styre. Vi har imidlertid tatt til orientering at Yara presiserte at selskapet ikke vil starte import av fosfat med opprinnelse i Vest-Sahara, skriver Slåke.

- Regjeringens generelle holdninger til selskapenes samfunnsansvar er klart uttrykt i eierskapsmeldingen. Det er selskapenes styre og ledelse som har ansvaret med å sikre at selskapene ivaretar våre forventninger innenfor viktige tverrgående hensyn så som etikk, miljø, antikorrupsjonsarbeid osv, skriver Slåke til Norwatch.

8. juli sendte NHD et brev til Yaras ledelse og styre, som oppfølging fra møtet de hadde. I brevet står det ingen ting om at NHD protesterer mot handelen.

NHD har kun tatt til etterretning at Yara ikke vil importere framover. De har overhode ikke protestert mot den forekommende fosfat-leveransen.

”Departementet tar informasjonen til orientering og tar til etterretning at Yara International ikke vil starte import av fosfat med opprinnelse Vest-Sahara så lenge norske myndigheter fraråder slik import. Når det gjelder de konkrete tilrådningene vil Nærings- og handelsdepartementet vise til Utenriksdepartementet og forventer at Yara International tar kontakt med og følger råd fra Utenriksdepartementet for spørsmål som gjelder forståelsen av tilrådningen”, står det i brevet som Norwatch har fått delvis innsyn i.

Yara hadde også møter med UD, men ifølge Yara fikk ikke selskapet noen sterke frarådninger fra UD heller. Yara oppsøkte UD og sa at de var vel vitende om norsk politikk i Vest-Sahara, og understreket at de aktet å følge frarådningen. I tillegg informerte de om unntaket de ville gjøre fra regelen.

Bare to små uker etterpå, 21. juli, ankret ’African Wildcat’ opp ved havnen i El Aaiun i okkuperte Vest-Sahara. Båten hadde i mellomtiden ligget i vent utenfor havnebyen Safi i Marokko.

9 dager senere, 30. juli, ankom altså bulkskipet Yaras kai-anlegg på Herøya. Da hadde NHD kjent til Yaras intensjoner i hele fire uker, og selskapets desidert største aksjonær hadde ennå ikke protestert.

NHD sitter på 36,98 prosent av aksjene i gjødselsbedriften. Til sammenlikning er Norges Bank forpliktet til å utøve aktivt eierskap overfor etikk-brytende utenlandske selskaper, der Oljefondet har bare promille-store aksjeposter.

– Skal ikke importere
– Jeg kan bekrefte at vi har tatt inn én last med fosfat. Det er ikke sånn at vi skal starte import av fosfat, med opprinnelse Vest-Sahara. Det er en enkelt forsendelse som skal brukes nå ved testing i vårt nye anlegg i Porsgrunn, sier Yaras kommunikasjonsdirektør Bente Slaatten til Norwatch.

Hun sier at de nå investerer flere hundre millioner kroner i anleggene i Porsgrunn og Glomfjord for å få større fleksibilitet i forbindelse med hva slags fosfat de kan ta imot. I dag er Yaras anlegg tilpasset import av russisk fosfat, men nå som Russland skrur igjen kranene for eksport av sitt eget fosfat, må Yara tenke i nye baner.

– Vi har hatt et prosjekt der vi tester ut ulike typer fosfat. Og der har vi valgt å ta med denne typen, med tanke på at det en eller annen gang i framtiden blir en løsning på Vest-Sahara-konflikten, og man ikke lenger fraråder det fra FNs og norske myndigheters side. Når vi først investerer store summer i nytt anlegg, må vi sørge for at det blir riktig, sier Slaatten til Norwatch.

– Vi skal ikke starte handel med fosfat fra Vest-Sahara så lenge FN og norske myndigheter fraråder det, understreker Slaatten.

– Har Yara rådført med Vest-Saharas folk eller deres representanter om hva de mener om denne handelen?

– Nei. Vi skal ikke starte import. Dette var en test, og vi skal ikke importere, sier hun.

NHD sier de ikke kjenner til hva slags kontakter Yara eventuelt har hatt med Vest-Saharas folk i forkant av bestillingen.

Mulig folkerettsstridig
At Yara har importert en skipslast fosfat fra Vest-Sahara uten å høre med folkets representanter, kan ha ledet til et folkerettsbrudd.

- Hvis fosfathandelen skjer uten at det vestsahariske folket støtter industrien, da strider det mot folkeretten. Det er klart, har Hans Corell, FNs tidligere visegeneralsekretær for juridiske saker i et tidligere intervju sagt til Norwatch.

I 2002 lagde Hans Corell en analyse for FNs Sikkerhetsråd om lovligheten av oljeleting i okkuperte Vest-Sahara. Corell regnes derfor som en av verdens mest kyndige jurister på temaet. Senest i forrige uke var han invitert som gjest på en havrettskonferanse på Stortinget.

Hans analyse om Vest-Sahara brukes ofte som en rettslig referanse også i forhold til andre næringslivsaktiviteter i landet.

- Under prosessen med Sikkerhetsråd-vurderingen i 2002 kom det fram at det vestsahariske folket og dets representanter absolutt ikke støttet oljeletingen. Og det var derfor at vi konkluderte med at letingen og ressursutnyttingen ville være i strid med folkeretten hvis den fortsatte i strid med lokalbefolkningens ønsker, sa Corell til Norwatch.

- I spørsmålet om fosfat er det jo snakk om utnyttelse av ressurser, så en slik handel vil være i strid med folkeretten hvis befolkningen er imot, sa Corell om handelen med fosfatstein fra Vest-Sahara.
 

Nyheter

FN-organ ber Marokko løslate Vest-Sahara-journalist

I en avgjørelse publisert 1. april 2024 ber FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling om at Marokko umiddelbart setter fri den unge saharawiske journalisten Khatri Dadda.

05. april 2024

Ungdomspartiene besøkte de saharawiske flyktningleirene

Ungdomspartiene besøkte denne uken de saharawiske flyktningleirene i Algerie.

04. februar 2024

Marokko blir president i FNs Menneskerettighetsråd

I dag ble Marokko valgt til å lede FNs Menneskerettighetsråd. Det skaper kraftige reaksjoner. 

10. januar 2024

Marokko til valg som president av FNs Menneskerettighetsråd

“Tilliten til FN-systemet står på spill”, sier Støttekomiteen om denne ukens valg av nytt presidentskap i Menneskerettighetsrådet. Norske organisasjoner er kritiske til kandidaturet. 

08. januar 2024